Velkommen nye historiestudenter!

DHS medlemmer under 17. mai feiring 2022.

Nå har svarene kommet fra samordna opptak og hvis du leser dette er det kanskje fordi du kom inn på historie og har begynt å google litt? Det liker vi. Da jeg fikk bekreftet at jeg var kommet inn på studiene begynte jeg med én gang å undersøke og planlegge, og selv om ikke alle er som meg så tenkte jeg at det kunne vært fint med et lite blogginnlegg som informerer litt om hvordan det er å være student på historie.

Dette er nettsiden for  Det Historiske Selskab (DHS) – linjeforeningen for historie ved NTNU Dragvoll. Her legger vi ut informasjon, konkurranser og annet morsomt som informasjonsansvarlig kommer på. Ved å lese litt på siden vil du få et innblikk i noe av det linjeforeningen jobber med, og hva du kan forvente som historiestudent.

Men, noen av dere lurer kanskje på hva en linjeforening er? De fleste studiene ved NTNU har en linjeforening, det er en forening drevet av studenter og er en måte å samle de som studerer det samme. Det er mange forskjellige fag man kan ta, og derfor er det mange studenter man ikke nødvendigvis vil møte, selv om man jo i teorien studerer det samme. Derfor arrangerer linjeforeningene fester, spillkvelder, quizer og alt mulig annet som skaper en møteplass. Hvis du etter fadderuka fortsatt ikke har funnet deg noen mennesker du liker så kan du møte opp på linjeforeningsarrangementer og se hvem du treffer der. Mange har nok hørt at studenter drikker mye, og det er riktig det, men selv om du drikker mye eller bare litt så er du velkommen, og drikkepress er noe vi ikke tolerer, så det trenger du ikke bekymre deg for. Alle er velkomne i linjeforeningen, og du kommer til å finne deg mennesker du liker å være sammen med.

Historie går inn under humaniora og derfor vil du som historiestudent høre til på det humanistiske fakultet (HF) på Dragvoll. Jeg må derfor skuffe deg hvis du tror du skal få gå på Galtvort (Gløshaugen), men jeg lover at det er koselig på Dragvoll også selv om det ikke er like fancy.

Det første semesteret vil du ha to fag, det ene er et stort fag som tar for seg historien fra antikken og opp til ca. 1750 (HIST1300). Det andre faget er, hvis du tar bachelor, «historien i samfunnet» (HIST1000). Dette er et tverrfaglig emne om hvordan man kan bruke historiefaget mer konkret. Hvis du går årsstudium, vil du ha «innføring i historisk teori og metode» (HIST1505). Der vil du lære om kildekritikk og hvordan historie har blitt forstått og framstilt opp igjennom.

Alle fag på basis har forelesninger på 2 x 45 minutter, med 15 minutters pause imellom. Litt avhengig av størrelsen på faget vil du ha forelesning 1-3 ganger i uken i hvert fag. I tillegg er det gruppetimer. Du vil derfor ha en del timer «fri» i løpet av uken, men jeg anbefaler deg å bruke dem til å lese og jobbe med pensum. Det kan likevel være deilig å sove lenge en dag eller to, noe som er fullt mulig siden første forelesning ikke nødvendigvis begynner klokken 8 hver dag.

Pensumlistene vil komme når det nærmer seg studiestart, men vær obs på at pensum kan endre seg for hvert semester så ikke stol på at gamle pensumlister du finner på nettet stemmer. På campus finnes det en bokhandel som selger alt pensum, men jeg vil anbefale å sjekke Facebookgruppen «NTNU pensumbøker - kjøp, salg og bytte» samt ibok.no og bookis (finnes som nettside eller app) – der vil du ha mulighet til å kjøpe pensumbøker mye billigere og på den måten kan du lett spare noen tusenlapper 😊 Det kan også hende at noen av fadderne dine er villige til å selge (eller kanskje låne) deg sine pensumbøker, så spør dem.

Dere som skal flytte til Trondheim er kanskje litt usikre på hva dere skal pakke med dere – jeg vil si at det viktigste er at været her i byen er litt all over the place, så varme klær og regntøy kan være lurt å ha. Du bør likevel ha med klær til det er varmt også, for det kan det fort finne på å være. Heldigvis finnes det butikker her, så hvis du finner ut at du trenger noe så kan du alltids få kjøpt. IKEA ligger fint plassert, så ting til hybelen er også enkelt å få tak i.

De to første ukene etter immatrikuleringsdagen er fadderuke, der det vil foregå ulike aktiviteter for å gjøre dere kjent med byen og med hverandre. Det blir en del festing, men det er null stress om du ikke ønsker å drikke. Når det nærmer seg fadderuka vil det komme mer informasjon om hva som er planen, her på nettsiden vil du få mulighet til å melde deg på også vil du få tildelt en faddergruppe. Det viktigste å vite i starten er at immatrikuleringen er 15. august, og da vil vi alle møtes og så skal vi henge sammen i to uker og gjøre masse gøy! Det er ikke nødvendig å delta på alt hvis du ikke har lyst.

Nyt resten av sommeren, også gleder vi oss til å bli kjent med dere i august! Og husk å gå inn på Fadderuke-siden for info om påmelding og planen vår for de første to ukene deres som nye studenter!

Hilsen styret i DHS.

Q&A med tidligere faddere 2022

Hei alle sammen! vi håper dere tar en vel fortjent pause fra studier, og nyter sommerferien. Vi er i full gang med å planlegge og lade opp til fadderuka, og i den sammenheng har vi intervjuet noen tidligere faddere! Vi vil også minne om at det fortsatt er mulig å melde seg som fadder sammen med oss i DHS. Alt du trenger å gjøre er å send en melding til faddersjef Emil Joakim Stenvoll, leder Kristin Mostad, eller til vår maskott P. W Tordenskjold på facebook eller instagram.Vi håper å se mange av dere i fadder T-skjorte på Dragvoll i august!

BENJAMIN

Hvordan synes du det var å være fadder? 

Kjempemessig! Det er veldig spennende å møte og bli kjent med nye studenter, og indoktrinere dem på alt sprellet man gjør som student. 

Var det krevende å være fadder? 

Ansvaret kan virke en smule overveldende i forkant av fadderuka, men det går seg til etter hvert. Man har jo sine medfaddere som hjelper til med børen, også er det jo et fint, sammensatt opplegg fra linjeforeningen som gjør at den ansvarsfølelsen svekkes. 

Hva syns du er det beste med å være fadder? 

Det beste er å bli kjent med de nye ferske historiestudentene og se dem utfolde seg, åpne seg opp til nye inntrykk og bli bekveme i det nye miljøet. Også gøy at det er så mye opplegg! Umulig å kjede seg i fadderuka.

Angrer du på å ha vært fadder? 

Absolutt ikke. Er jo en grunn til at jeg stiller andre året på rad!

Hvorfor bør folk melde seg til å være fadder?

Folk bør melde seg fadder fordi det er ekstremt givende å bli kjent med masse nye mennesker, det er en slags sosial plikt for å hjelpe de nye studentene og fordi DHS trenger det. Gjør det for DHS!

ULRIKKE

Hvordan synes du det var å være fadder?

Det å være fadder er utrolig gøy! Som fadder får man mulighet til å bli kjent med mange nye studenter og medfaddere, og ha det gøy i to uker. Som fadder har jeg fått mange nye venner som har vært viktige gjennom studiehverdagen.

Var det krevende å være fadder?

Nei, men det kan bli lange dager. Hovedfokus som fadder er å gi fadderbarna er god start på studietiden, og da er det viktig å stille på alt av arrangementer. Så lenge fadderne samarbeider er det to fine uker.

Hva syns du er det beste med å være fadder?

Det er helt klart å gi fadderbarna en trygg start på studietiden. Det å se hvordan fadderbarna blir mer komfortable med hverandre og studietilværelsen gjør fadderuka både morsom og givende.

Angrer du på å ha vært fadder?

Absolutt ikke. Jeg ville heller angret på å ikke ha vært det. Jeg har vært fadder to år, og hvert år har vært spennende.

Hvorfor bør folk melde seg til å være fadder?

For at fadderbarna skal få en best mulig start på studietiden er det viktig å ha gode og trygge faddere. Derfor anbefaler jeg alle som har vært fadderbarn tidligere å stille opp for å gjøre fadderuka til nye studenter så bra som mulig. Spesielt nå, etter flere år med koronarestriksjoner og en litt amputert start på studier

HAAKON-ALEXANDER

Hvordan synes du det var å være fadder?

Det å være fadder var tidvis slitsomt, men alltid gøy!

Var det krevende å være fadder?

Det var krevende noen ganger, mye grunnet covid. Men! I år slipper vi den biten (håper jeg) og da er det bare det morsomme som står igjen.

Hva syns du er det beste med å være fadder?

Det å bli kjent med nye studenter, lære dem å kjenne studiet/byen sin og å ha en god opplading til mitt eget semester.

Angrer du på å ha vært fadder?

Nei!

Hvorfor bør folk melde seg til å være fadder?

Folk burde melde seg til fadder for å ha det gøy, bli kjent med nye folk og å få forsprang på å selge sitt gamle pensum til nye studenter.

SOLVOR

Var det krevende å være fadder?

Når man er fadder har man jo ansvar for ganske mange, og det er ikke alltid man kan svare på det de spør om. Det kreves også noe planlegging rundt arrangementer og slike ting, noe som til tider har vært krevende under pandemien. Samtidig er man flere faddere som samarbeider og har man god kommunikasjon og planlegger litt på forhånd pleier det å gå helt fint. Personlig synes jeg det var mer krevende å være fadderbarn enn å være fadder, fordi som fadder får man være med på moroa uten stresset med å være ny student.

Hva syns du er det beste med å være fadder?

Det beste med å være fadder var å bli kjent med nye mennesker. På historie et det en del selvstudie, noe som fører til at mange er mye alene. Når man ble såpass godt kjent i starten av studietiden ble det enklere å ta kontakt utover året. Når jeg ble kjent med så mange i løpet av fadderuka følte jeg også det var enklere å være med på arrangementer i løpet av året, fordi jeg visste at jeg kom til å kjenne noen der uansett.

Angrer du på å ha vært fadder?

Jeg angrer ikke på at jeg har vært fadder. Fadderuken var veldig innholdsrik og det var mange fine arrangementer. I tillegg var det en fin måte å starte det nye semesteret på, fordi man får ha det litt gøy sammen før man blir for opptatte med studiene.

Hvorfor bør folk melde seg til å være fadder?

Folk burde melde seg som fadder fordi det er en fin uanstrengt måte å bli kjent med andre studenter. Jeg opplevde at nesten alle mine venner fra førsteåret kun gikk årsstudium og derfor byttet studie året etter. Dermed var fadderuka et fint sted for å bli bedre kjent med både fadderne og fadderbarna. I tillegg har fadderukene de to siste årene vært preget av pandemien, så dette er en mulighet til å oppleve fadderuka slik den er ment å være.

Ha en fortsatt god sommer, så sees vi igjen til høsten. Og meld deg som Fadder!

Tilbakeblikk på året som har gått med DHS

Heia bloggen <3

Endelig kom sommerferien! Gratulerer til alle som har levert master og bachelor, og til alle som har fullført utdannelsen sin ved NTNU. Vi kommer til å savne dere, men ønsker dere all mulig lykke ute i den store verden <3 Husk at alle du møter også er mennesker og at folk flest faktisk ikke er så skumle som de virker.

Her kommer et lite tilbakeblikk på alt som har skjedd dette skoleåret. Til forskjell fra månedsinnleggene vil jeg ikke nevne alt, men trekke frem noen spesielt minneverdige arrangementer, men først vil jeg nevne hva vi gjorde i mai.

I mai har vi hatt faddermøte, der faddersjef Emil fortalte hvordan fadderuka i år vil bli. Vi har hatt eksamensquiz og vi har hatt Minervas Ugle med David Bregaint. Der snakket han om hvorvidt man bør inndele historien i epoker eller ikke, noe som var veldig interessant. Spesielt kult var det å få se akkurat hvordan han personlig jobber, gjennom bilder av notater og markeringer han gjør i bøker. Vi gikk endelig i 17. mai-tog igjen, noe som gjorde litt vondt i beina, men som var veldig koselig. Et vakkert bilde ble tatt av oss foran Tordenskjold-statuen i sentrum, og hvis det ikke allerede ligger på instagram så kommer det etter hvert.

Dette studieåret har vært preget av pandemien. Høstsemesteret begynte med at vi trodde alt kom til å gå bra koronamessig, men dessverre måtte fadderuka bli avsluttet før tiden. Sånt skjer, men vi håper at de nye studentene ikke lot seg hindre alt for mye av dette og at dere fortsatt klarte å finne dere mennesker dere liker og finne dere til rette på NTNU. Fadderuken nå til høsten blir som nevnt helt vanlig, så husk å melde dere som faddere (send melding til Tordenskjold, faddersjef Emil eller Kristin). Det blir skrål og leven, men også faglig og koselig.

I oktober fikk vi likevel feiret en heidundrende Halloweenfest på 3B, det var det stappfullt og ekstremt god stemning. Det var så gøy å se hvor kreative dere hadde vært med kostymene!

Julebordet var også veldig hyggelig, ikke bare er dere fine utkledt som The Witcher eller Fairly Odd Parents, dere er fine i dress og kjoler også <3

I mars fikk vi endelig arrangert studietur, og jeg tror mange sitter igjen med gode minner fra Praha, og det oppsto flere nye vennskap på turen. Det er jo det linjeforeningen er til for, så det er utrolig koselig å se at folk finner hverandre.

Vi har vært på jødisk museum og fikk et fint innblikk i de jødiske tradisjonene og hvordan de praktiserer her i Norge, samt all den spennende historien knyttet til jødedommen. Jeg kan varmt anbefale et besøk dit.

En representant mottar diplom på vegne av årets seirende quizlag Otto von Quizmark

Gjennom året har vi hatt mange gode foredrag på Minervas Ugle, vi har lært om Brexit, spørsmålet om hvorvidt man bør eller ikke bør se på historie som inndelt i epoker, hvordan Tysklands økonomi var etter første verdenskrig og hva som førte til at de måtte gi seg. Vi føler oss veldig heldige som får et innblikk i hva foreleserne jobber med når de ikke lærer oss ting, og gleder oss til flere foredrag til neste år.

Spredt utover har vi, takket være quizmaster Lasse, hatt mange artige quizer på den gode nabo. Siste quizen var eksamensquiz nå i mai og der måtte et par av masterstudentene dessverre innrømme at det er kanskje ikke all kunnskap fra første året som fortsatt sitter… Vinnerne av quizkonkurransen ble avgjort og vi gratulerer Otto Von Quizmark med seieren. Heder og ære til dere! Pluss premie selvfølgelig 😉

Vi har hatt mange koselige slaberas, spillkvelder, strikk og drikk og annet sosialt dette året, noe som alltid er hyggelig. Det er så mange studenter og vi har så mange forskjellige fag, så det er fint å kunne møtes litt på tvers av institutter og emnekoder.  

Ingvild Lekve og Juliane Dahl Smerud som nyopptrådde adimiraler.

Alt dette, og mer til, kommer det selvfølgelig til å bli neste semester også, og hvis du har lyst til å være med og arrangere så er det bare å stille til valg til høsten! I løpet av fadderuka blir det sendt invitasjon til generalforsamlingen der nytt styre skal velges. Selv om du ikke selv ønsker å stille er det viktig å møte opp for å stemme og for å få innblikk i hvordan styret arbeider.

Semesterets siste arrangement var grilling i festningsparken. Der fikk vi en sjanse til å si farvel eller på gjensyn til hverandre og vi innlemmet fire nye i admiralitetet. Vi gratulerer Ingvild Lekve, Magnus Ryen, Marcus Svenning og Juliane Dahl Smerud. Takk for alt dere har gjort for DHS <3

Tusen takk for i år, vi håper dere får en nydelig sommer. Ta vare på dere selv og de rundt dere, og til dere som kommer tilbake neste år: vi sees snart <3 Dere som forlater oss: Vi håper dere sitter igjen med gode minner fra tiden ved NTNU og med DHS.

God sommer!

Koz og klemz.

DHS April 2022

Kom, mai, du skjønne, milde,
gjør Trondheim atter hvitt,
og la ved hybel og kantine
studenten lese litt!

Hei, alle sammen!

Nå begynner eksamensnervene å komme for fullt, men det kommer til å gå bra - jeg har troen på dere, nesten alle sammen.

Det er blitt mai i store deler av Norge, Trondheim er som vanlig i en konstant vær-identitetskrise og litt usikker på hvilken måned vi befinner oss i, men her kommer uansett en oppsummering av hva DHS gjorde i april.

Det første arrangementet vi hadde i april var slaberas på Work-Work. Det var gøy å ha slab et nytt sted, og vi koste oss med å spille spill og høre på de som hadde vært i Praha fortelle om alt det artige de hadde opplevd.

Så var det en uke med påskeferie der vi ikke hadde noe arrangement siden så mange dro hjem.

Etter påske hadde vi quiz der Lasse hadde funnet på en ny type spørsmål. Han ga oss 5 hint om et land, for hvert hint måtte vi skrive et svar og man fikk poeng jo tidligere man klarte å skrive riktig svar. Visste dere at Australia har verdens lengste gjerde? (det er 5,614 km langt forresten)

Uka etter skulle det være Minervas, men i siste liten måtte David avlyse og vi skal derfor ha Minervas 11. mai i stedet. Tittelen på foredraget er «Må man kutte historien i skiver?» så møt opp og finn ut!  Det blir som vanlig spillkveld etterpå.

Dagen før Minervas blir det forresten semesterets siste quiz, eksamensquiz! Møt opp og finn ut om du kan pensum. Dette er jo også siste quizen i semesterkonkurransen, så her er det mulighet for å sikre de siste poengene for å få pallplass 😊 Hvis været er fint går vi ut etter quizen og spiller litt kubb og koser oss. Vi bestiller også pizza så selv om du ikke har helt peiling på pensum så kan du uansett møte opp og trøstespise luksuskylling og pepperoni.

Nå glemte jeg at dette skulle være et oppsummerende innlegg om hva vi gjorde i april og gikk over til å reklamere for hva vi skal gjøre i mai istedenfor, men nå vet dere i hvert fall det. Så da kan jeg jo også nevne at i morgen (4/5) klokken 12 er det faddermøte i D4 hvor vi skal fortelle om fadderuka 2022. Dette blir den første ordentlige fadderuka etter korona, endelig skal vi feste natta lang og klemme fremmede (ev. gå byvandring og klemme mennesker du kjenner, ingen tvang, gøy blir det uansett!)

 Tilbake til oppsummering: fordi vi ikke fikk hatt Minervas dro vi en kjapp tur på Kieglekroa i stedet, der vi spilte litt bezzerwizzer og kosa oss. Det var ikke så mange som møtte opp siden det kom litt brått på, men vi som var der hadde det veldig gøy.

Det var april, vi gleder oss til mai! Masse lykke til på eksamen, husk å ta vare på dere selv og de rundt dere. Eksamenstiden kan være litt tung, men heldigvis blir den ferdig. Og sommer blir det uansett <3

Glad i dere, ha det!

DHS mars 2022

 Hei Bloggen!

Da var det som visstnok er årets første vårmåned forbi, vi som bor i Trøndelag vet jo at våren begynner ikke før i mai (og er en deilig uke), men det har jo vært litt tendenser til nesten varme og jeg så en hestehov her om dagen faktisk.

Uansett, hva har DHS gjort i mars? Jo, nå skal du høre …

Vi startet måneden med å besøke jødisk museum her i Trondheim. Der fikk vi en flott omvisning av Rune, som fortalte både om hvordan det har vært å være jøde opp igjennom historien, særlig kanskje med fokus på krigen, og hvordan det jødiske miljøet er i Trondheim i dag. Vi lærte om jødiske høytider, tradisjoner knyttet til ekteskap, mat og ja, alt mulig. Vi fikk spørre om absolutt alt vi lurte på, og det var utrolig artig. Besøket ble avsluttet med at vi fikk gå inn i Synagogen de har (verdens nordligste synagoge). Den ble under krigen brukt som sovesal for tyske soldater, og de moret seg med å bruke lysekronene som skyteskive. Det var rart å tenke på, men det var fint å se hvordan den er blitt bygget opp igjen og fortsatt er i bruk. Et besøk på jødisk museum kan varmt anbefales!

Etter museumsbesøket gikk vi bort på Kieglekroa og hadde Slaberas. Det var koselig som alltid, men et par av kortene i «politisk ukorrekt» var kanskje litt ekstra ukorrekte etter det vi akkurat hadde lært …

Uka etter hadde vi quiz. Nå er vi tilbake til det vanlige problemet mitt, dere vet hva quiz er. Vi liker quiz, alle elsker quiz, Lasse er flink til å holde quiz, kom på neste quiz. QUIZ.

15. mars hadde vi Minervas Ugle med Kristian Steinnes. Han fortalte om Brexit, hvorfor det skjedde, litt av den historiske utviklingen til EU og hva han tror kommer til å skje videre. Kristian Steinnes er en veldig engasjert foreleser som gjorde temaet spennende. (Hvis du har lyst til å bli litt bedre kjent med Steinnes kan du trykke her og lese om ham i Minervas Spurv).

Uken etter hadde vi i samarbeid med instituttene et informasjonsmøte om masterprogrammet i historie. Representanter for begge instituttene var til stedet og snakket om sine forskningsområder, og interessante tema for masteroppgaver. Programansvarlig Thomas Brandt og Studieveileder Ingrid Solemdal kom og svarte på spørsmål, og ga masse nyttig informasjon om masterstudiet. I tillegg var instituttene så greie at de sponset Pizza 😊.

Dagen etter hadde vi booket D3 for en liten filmkveld. Der var det to popkornposer per deltager og ekstremt god stemning. De som vet, de vet.

Marsmåned ble avsluttet med at en stor andel DHS-ere befinner seg i Praha. Årets studietur er snart over og vi gleder oss til de kommer hjem og forteller om opplevelsene sine. De som følger Tordenskjold på sosiale medier har nok sett at de blant annet har besøkt en konsentrasjonsleir, vært på historisk omvisning i byen og spist tsjekkisk mat.

Gjennom hele mars har det pågått en skrittkonkurranse som nå er ferdig. Vi kan derfor avsløre at sammenlagt vinneren (som ikke er noen stor overraskelse med godt over 600K skritt) er Johanne-Marie Talberg Andersen! Gratulerer! Vi har også trukket en tilfeldig vinner blant alle som har deltatt. Den heldige vinneren ble Espen Gaare Viken! Tordenskjold kontakter dere angående premie snart.

Det var månedens oppsummering! Nå som det sakte, men sikkert nærmer seg eksamen så må dere alle være flinke til å møte opp på DHS-arrangementer, så vi kan ha dårlig samvittighet over at vi ikke leser, sammen <3

Snakkes!

Oppdatering Skrittkonkurransen 2022

Her kommer en liten oppdatering på skrittkonkurransen vi holder gjennom hele måneden. Folk har gått i litt forskjellig tempo, og noen har kommet lengre enn andre, men de fleste er allikevel kommet godt på vei mot Santa Maria del Fiore som er målet når vi ankommer Firenze.

Mange har nå gått langs strendene og klippene på kysten til det Liguriske hav og kommet fram til La Spezia, en liten havneby ca. 10 mil sør for Genova. På veien har vi stoppet innom flere byer og landsbyer, blant annet Monterosso al Mare, Corniglia og Riomaggiore. På veien mellom Genova og La Spezia finner man også en rekke utsiktpunkter, slik som Punta Chiappa Batteriene, bygget på 30-tallet som en del av forsvaret rundt Genova. I La Spezia går vi også gjennom Castello San Giorgio, et historisk museum som holder til et slottet bygget på 1300-tallet.

For de av dere som virkelig har stått på er La Spezia allerede utenfor synsvidde. Noen beveger seg allerede vekk fra kysten og er inn i siste etappe mot Firenze!

Men det er fortsatt ikke for seint å bli med på konkurransen! Vi deler selvfølgelig ut premie til den som når Firenze først, men vi trekker også en tilfeldig person som har deltatt som også får en premie! Alt du trenger å gjøre er å fylle inn skjema med antall skritt og annen trening du har gjort i dag så er du med i trekningen. Jo flere dager du fyller ut skjema, jo større sjanse har du til å vinne. Om du ikke har vært med siden begynnelsen kan du allikevel legge inn for resten av måneden, og du kan legge inn første halvdel av mars på etterskudd. Bare husk å bruke det samme brukernavnet hver gang så det ikke blir kluss i systemet.

Dere som skal på studieturen vår til Praha, husk å legge til skrittene deres! Det blir sikkert mye gåing fram og tilbake til hotell og attraksjoner, og rundt om i byen, så det kan være deres mulighet til å ta innpå de som leder.

Så da er det bare å fortsette å gå! Konkurransen varer hele måneden, og ikke glem at alle som deltar, uansett hvor mange skritt du har samlet opp, har mulighet til å vinne!

Kvinnedagen!

Gratulerer med dagen, alle sammen! I dag er det den internasjonale kvinnedagen og det må selvfølgelig markeres. I år, som i fjor, ønsker vi å trekke frem noen inspirerende kvinner. Fjorårets innlegg, som dere kan lese her, tok for seg fem kvinner som hadde utmerket seg på ulike felt. I år nevner vi fem nye, og håper at de vil gi dere litt å tenke på, samt inspirere dere til å fortsette kampen for likestilling.

Marie Curie (1867-1934)

Marie Curie var en polsk forsker som er kjent for sin forskning på radioaktivitet, samt oppdagelsen av de to grunnstoffene polonium og radium. I 1903 ble hun den første kvinnen til å vinne en nobelpris, da hun fikk nobelprisen i fysikk sammen med ektemannen Pierre Curie, og Henri Becquerel. De var nominert i 1902 også, men da gikk prisen til noen andre. I 1903 ble Pierre Curie og Henri Becquerel nominert igjen, uten at noen av de som nominerte nevnte Marie Curie. Det var velkjent i miljøet at det var Marie som hadde gjort mye av jobben, og det var ingen annen grunn enn kjønnet hennes som gjorde at hun ikke ble nevnt i nominasjonen. Pierre Curie fikk vite hva som hadde skjedd, og nektet å godta nominasjonen hvis ikke Maries navn også ble inkludert. Dermed gikk det som det gikk og de fikk nobelprisen. Senere ble Marie Curie første person til å vinne to nobelpriser, da hun fikk nobelprisen i kjemi i 1911.

I 1995 ble asken hennes flyttet til Pantheon i Paris, et hvilested reservert for spesielt viktige franskmenn, Curie er første kvinne som fikk plass der.

Kim Friele (1935-2021)

Karen Christine Friele, for de fleste kjent som Kim Friele, var en av de viktigste norske forkjemperne for skeives rettigheter. I 1963 var hun den første i Norge til å stå offentlig frem som lesbisk. Da Friele sto frem var det ulovlig å være homofil i Norge, og hun kjempet for å få endret denne loven. Den ble endret i 1972. Hun bidro også til at homofili ble fjernet som en psykiatrisk diagnose, i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført.

På slutten av 1970-tallet innledet hun et forhold med en annen viktig kvinne, landets første åpent skeive stortingspolitiker: Wenche Lowzow. De to fikk nesten 40 år sammen før Lowzow gikk bort i 2016.

Kim Friele døde i 2021 og ble bisatt fra Oslo Domkirke. Noen av Norges fremste politikere og aktivister deltok i begravelsen hennes og minnet henne som en sterk og viktig kvinne med mye humor og omtanke. NRK-podcasten Oppdatert har en episode om Friele som du kan høre her.

Liv Grannes (1918-2004)

Liv Grannes var en norsk motstandskjemper under andre verdenskrig. Hun var også agent i den hemmelige, britiske militærenheten Special Operations Executive. Hun var ansatt som kontordame på politikammeret i Mosjøen, hvor hun fikk tilgang til viktig informasjon, samtidig som hun kunne lage litt krøll for politiet ved å sørge for at viktige dokumenter «forsvant».

Det tok atskillig tid før nordmenn begynte å interessere seg for kvinnenes innsats under krigen og okkupasjonen. Det var en feil som kvinnene selv måtte rette opp. Det var ikke å vente at mennene skulle gjøre det. Jeg syntes ikke at jeg hadde noe interessant å fortelle, og forholdt meg derfor taus. De som fikk meg til å forandre syn var kvinnelige venner som sa: «Kvinnene må fortelle, selv om de ikke alle har verdenshistorie å fortelle, om den feilen som er gjort skal kunne rettes opp.»
- Liv Grannes om sin egen historie

 Om sitt arbeid i Milorg har hun fortalt at det ikke ble stilt lavere krav til henne og andre kvinner, enn til gutta, men der mennene ble utstyrt med gevær og sprengstoff måtte hun og jentene bruke «kvinnelist, omtanke og tilsynelatende uskyldighet». Hun har også bemerket at hun nok kom unna med mye, rett og slett fordi Gestapo ikke klarte å tro at kvinner også kunne være motstandsfolk.

Mye kan sies om hennes arbeid under krigen, som med alle kvinnene jeg nevner her anbefaler jeg å lese mer om henne hvis dere syns det er interessant.

Katarina den store (1729-1796)

Katarina den store var russisk tsaritsa fra 1762 til 1796. Mens hun regjerte ble Russlands territorium kraftig utvidet, folketallet økte og det var stor fremgang i handel og industri.

Opprinnelig var hun tysk prinsesse, men ble i 1745 gift med grev Peter Ulrich av Holstein, som senere ble tsar Peter III. Da Peter III kom til makten i 1762 begikk Katarina statskupp, med støtte fra militæret og deler av det russiske aristokratiet. Peter ble nødt til å abdisere og havnet i fengsel, hvor han raskt ble myrdet under litt uklare forhold.

Politisk sett var Katarina opptatt av opplysningstidens ideer, og brevvekslet blant annet med Diderot og Voltaire. Hun hadde store planer for det russiske samfunnet, og ønsket særlig å bedre bøndenes stilling. På grunn av landets enorme størrelse mente hun at Montesquieus maktfordelingsprinsipp ikke ville fungere og gikk derfor heller for et opplyst enevelde. Hun hadde opprinnelig tenkt å oppheve livegenskapet, men det ble vel heller forsterket mens hun regjerte.

Katarina den store er en av Russlands mest kjente monarker. Hun ble beskrevet som svært intelligent, og det var mens hun regjerte at Russland for alvor ble en stormakt. Katarina har det til felles med andre kvinnelige monarker, som dronning Elizabeth I og dronning Victoria, at hun har klart å sette preg på en hel epoke i sitt lands historie.

Ingrid Alexandra (2004-)

Prinsesse Ingrid Alexandra av Norge er nummer to i arverekkefølgen til den norske tronen. Dersom hun blir dronning vil hun bli Norges andre kvinnelige monark, etter Dronning Margrete I, og hun vil bli den første kvinnelige monark født i Norge. Hun er den første kvinnen født med arverett til tronen, etter at lik arverett for kvinner og menn ble innført ved en grunnlovsendring i 1990.

Der de andre kvinnene i dette innlegget har levd lange liv og må huskes for sitt pågangsmot og viktige kamp, er Ingrid Alexandra nettopp fylt 18 år og har hele livet foran seg. Jeg tror likevel vi kan forvente store ting av henne. Hun nevnes her sammen med de andre for å vise at sterke kvinner fødes hver dag og det er inspirerende å se hva de får til.

Deg, meg, og alle andre

Den siste sterke, inspirerende kvinnen jeg ønsker å skrive om er deg. Og meg. Og alle vi kjenner. Nå lever jeg i fare for å være litt vel cheesy og teit, men det lever jeg godt med. På denne flotte dagen vil jeg at du skal se på deg selv og tenke på alt du har fått til. Se på moren din, søsteren din eller bestevennen din og se så flotte de er.

Dette blogginnlegget kunne vært uendelig langt, det finnes så mange fantastiske kvinner som har gjort så mye viktig arbeid. Likestillingen har blitt mye bedre de siste hundre årene, i dag blir vi ikke lenger overrasket når en kvinne vinner nobelprisen. Vi har én dag i året hvor vi tenker litt ekstra på de som har gått foran og banet vei for oss, men kampen er ikke over ennå. Likestilling handler om at alle skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, etnisitet eller legning. Det handler om at vi alle skal verdsettes like mye. Det betyr at gutter skal få lov til å gråte uten å få beskjed om å «manne seg opp», det betyr at man skal få lov til å gifte seg med den man elsker, at man skal få lov til å utrykke seg som det kjønnet man identifiserer seg som.

I dag handler det om at medisinsk forskning stort sett er gjort på menn, noe som fører til at kvinner får feil behandling av leger. Det handler om at seksuelle overgrep fortsatt skjer med 1 av 4 kvinner, og at 9% av alle kvinner opplever å bli voldtatt minst én gang i livet. Alle kvinner kjenner en som er blitt voldtatt, svært få menn kjenner noen som voldtar.

Det skal ikke være nødvendig å være noens søster, noens datter, noens noe som helst, for at man skal bli tatt alvorlig. Likestillingskampen fortsetter hver eneste dag, og jeg håper dere kan se til disse inspirerende kvinnene, samt se til kvinner dere kjenner personlig, og se at vi må fortsette å kjempe for en bedre verden.

Vi er studenter på det største universitetet i verdens beste land, og jeg tror at hvis vi prøver så klarer vi å forandre verden.

Skrittkonkurranse 2022

Hei alle sammen! Vi i styret tenkte det kun være gøy å ha en skrittkonkurranse igjen! For å være med trenger du bare å legge inn hvor mange skritt du har i løpet av dagen. Du kan også legge inn hvor mange timer/minutter du har jogget, syklet, gått på ski og andre treningsformer i skjemaet som vil regne ut hvor mange skritt det tilsvarer.

Målet denne gangen er å gå fra Genova til Firenze. Vi skal gjennom en del forskjellige byer på turen og se litt på historien til de forskjellige plassene. Den første som klarer målet, vinner et gavekort på 300kr på XXL!

Hvordan funker konkurransen?

Hver dag går du inn via denne linken og fyller inn skjema.

Skriv inn brukernavnet ditt, her er det VELDIG VIKTIG at dere bruker nøyaktig det samme navnet hver dag, til og med store om små bokstaver må vær det samme, om ikke funker ikke regnearket som det skal. Bruk derfor deres fulle navn. Så satser vi på at alle da for forskjellige brukernavn.

Så er det bare å sende inn skjema også kan dere følge med på framgangen til dere og andre i dette skjema: Se Fremgangen Her er det to sider i et excel dokument, det er siden som heter graphic som er framgangs siden.

Denne konkurransen vil pågå i ca. 30 dager, eller til den første personen har nådd målet. Altså hvor lang tid det tar kommer an på hvor mange skritt dere tar. Vi stoler på at dere som sender inn skjema skriver det sanne tallene deres. Men det kan være vi tar stikkprøver av og til for å sjekke at folk faktisk har gått det de sier de har gått. Derfor er det viktig at dere selv kan dokumentere det på noe vis. Bilde av skrittene på mobilen for eksempel, eller et skjermbilde av runden dere har gått på ski fra en app, osv. Om vi finner noen som har jukset så mister de sjansen til å vinne gavekortet. 

Vi håper dette er en god motivasjon for å komme seg litt opp fra leseplassen og ut av hybelen. Lykke til med skrittene!!

DHS februar 2022

Hallo alle søte DHS-venner, Da var årets andre måned forbi, og her kommer en liten oppsummering på hva vi har gjort i februar!

Vi startet med quiz i uke 5, Lasse hadde laget en spennende en, hvor siste runde var ting vi burde huske fra 2021. Flaut at vi så vidt var kommet inn i 2022 og så mye var allerede glemt. Ellers er det jo ikke egentlig så veldig mye å si om quiz, vi liker quiz, quiz er gøy og vi gleder oss allerede til neste quiz. Quiz quiz quiz.  

I slutten av januar åpnet vi for påmeldingen til studietur, og nå er det én måned til 40 historiestudenter setter kursen for Praha. I forbindelse med turen vil vi legge ut litt informasjon om Praha her på bloggen, så det er bare å vente i spenning.

I 2022s første Minervas Ugle holdt Jonas Scherner et utrolig interessant foredrag med tittelen «Inevitable defeat: Imperial Germany’s economic prospects to continue the war in autumn 1918 and the stab-in-the-back myth». Foredraget redegjorde for uenighetene innad i Tyskland etter WW1 om hvorvidt de kunne klart å holde krigen gående. Jonas Scherner hadde ,mens han undersøkte noe annet, kommet over kilder som informerte om hvor mye våpen og ammunisjon Tyskland hadde i 1918. Det var veldig spennende å se hvordan en historiker jobber, og han var flink til å vise til diagrammer og grafer som gjorde det lett å følge foredraget. (Spoiler alert: Tyskland hadde ikke klart å fortsette krigen særlig lenge). Minervas Ugle er jo professorenes sjanse til å forelese om noe som de jobber med akkurat nå, så vi kan nok forvente at denne forskningen publiseres etter hvert.

I uke 7 hadde vi strikk og drikk på Mormors Stue. Der var det lite strikking, men til gjengjeld ganske mye drikking. Litt bollespising ble det også tid til, de har veldig gode kanelboller der. Av de som møtte opp var det bare Eir som hadde med seg håndarbeid, så for syns skyld sendte vi det rundt for en liten photoshoot. Ikke tro på alt dere ser på internett, unger!

Siste uka i februar var det vinterferie i Trondheim, og vi regnet med at kanskje en del studenter ville reise hjem denne uken. Derfor hadde vi ikke tenkt til å ha noe arrangement, men i siste liten kjørte vi på med en liten utedag/snødag på Lohove. Sist gang DHS samlet seg der oppe var det -15 grader, men i år var det bare litt under null. Vi kosa oss masse! Det ble litt jobb å få til bålet, men da det endelig (etter en kjapp melding til det styremedlemmet som er speider) brant var det koselig å sitte rundt det. Vi grillet pølser og marshmallows, drakk kakao og Baileys. Etter at vi alle var helt sikre på at vi luktet bål tuslet vi hjemover.

Ellers har Tordenskjold begynt å publisere litt historiske fakta på Instagram og Facebook. DHS er jo tross alt linjeforeningen for historie, og historie er så full av fun facts som vi ønsker å dele med dere, vi håper dere syns de er interessante. Følg med, de dukker opp rett som det er!

Vi startet semesteret med å fortelle at grunnet forelesningsplanen til HIST1500 ville DHS-arrangementer være på tirsdager dette semesteret, men nå er forelesningsplanen endret og derfor endrer vi også. Vi er tilbake til onsdager.

I mars blir det besøk på museum, quiz og annet gøy, vi håper vi ser dere der. Om det er noe dere vil snakke med oss om er innboksen alltid åpen, eller dere kan huke tak i et styremedlem der de sitter i kantina og klager over livet. Det er også mulig å legge en lapp i forslagsboksen som henger på DHS-tavla like ved kiosken.

Kos og klems, glad i dere <3  

Minervas spurv med Kristian Steinnes

I denne utgaven av Minervas spurv har jeg hatt gleden av å sette meg ned med professor Kristian Steinnes, for å bli bedre kjent med han og hva han jobber med. Kristian er kanskje ikke den professoren de fleste som går historie kjenner til, men har du gjort som meg og studert økonomisk historie, har du møtt en kunnskapsrik mann med sitt fokus på moderne historie. Kristian er også undervisningsleder ved Instituttet for moderne samfunnshistorie, så selv om du kanskje ikke har møtt han direkte har du helt sikkert tatt et fag han har vært med på å planlegge. Jeg satt meg ned med Kristian, på hans kontor på instituttet, for en hyggelig prat, med en trivelig professor.

Hva var det som gjorde deg interessert i historie?

- Ja det er jo et interessant spørsmål, jeg følte jeg kunne for lite om historie, og jeg tenkte tidlig at det var et fag jeg ville gå mer i dybden på. Så endte det med at jeg tok det som het grunnfag i historie i sin tid, og syntes at det var mega-interessant, så har det bare ballet på seg. Jeg var samfunnsinteressert, og jeg ville kunne mer om bakgrunnen for ulike fenomen – selv om jeg ikke hadde de beste opplevelser av historie fra grunnskolen. Så jeg tenker at det er kombinasjonen av samfunnsinteressen og grunnfaget som var utgangspunktet, og vel egentlig grunnplanken til historieinteressen.

Hvilken historisk periode er det som interesserer deg mest?

- Jeg jobber jo med nyere historie. Og siden utgangspunktet mitt var samfunnsinteresse, så var det naturlig at nyere historie interesserte meg mest. Og det var også i starten av studietida mi at EU-avstemningen fant sted i Norge, så det var jo også en trigger. Jeg kom fra et miljø der veldig mange var imot EU-medlemskap, så EU-saken var viktig, men det var den brede samfunnsinteressen som i hovedsak genererte interessen for historie som fag. Og så er det jo gjerne slik at det man jobber med blir interessant, og jeg har undervist historie tilbake til 1800-tallet, selv om det stort sett er det 20. århundre, og kanskje særlig perioden etter 1945 som har interessert meg mest.

Hvilken historisk person er det du synes er mest interessant?

- Ja det er et vanskelig spørsmål. Jeg har jo jobbet mye med sosialdemokratiet i Europa, så det er mange sosialdemokrater og samfunnsledere som jeg synes er spennende. Mange hadde en uegennyttig interesse av å bygge et bedre samfunn for de mange, og innflytelsesrike personer med den type egalitært ståsted syntes jeg er interessante. Uavhengig av politisk ståsted synes jeg individer med idealisme og likhetstanke har vært fascinerende. Det er vanskelig å velge en person, men personer som har jobbet for å få til systemer som gjør at vi har fred og velstand i verden tiltaler meg. Ofte er det ikke bare én person som står bak, men jeg synes bakmenn, som for eksempel Jean Monnet, som var en viktig bidragsyter til integrasjonsprosessen i Europa – en som arbeidet for å lage et system for å hindre nye konflikter og legge til rette for gode liv – er fascinerende. For øvrig er det et tankekors at kvinner sjelden nevnes i slike sammenhenger.

Er det kanskje noen som har inspirert deg i historiefaget?

Ja, igjen er det vanskelig å trekke fram en person, men min veileder på hovedfag var veldig inspirerende, Svein Dahl, som var professor her. Han har styrket min interesse for historie, dessuten var det også han som ga meg den første muligheten til å jobbe med historie etter hovedfag. Også slik var han en viktig person.

Hva er det beste minnet du har fra tiden som student?

- Det er jo mange ting, men det å komme til Trondheim og et universitet var en god opplevelse. Jeg tok mitt grunnfag i Stavanger, hvor jeg også tidligere hadde gått på lærerskole, og lærerskolen opplevde jeg ikke som så veldig intensiv, men da jeg kom her, så ble det veldig mye mer fokus på fag, og da syntes jeg at studiene også ble mer interessante og motiverende. Også studentmiljøet var bedre. Det var en fin periode, folk som var interessert i det samme, og mye som skjedde, så ja, starten på historiestudiet med mye læring og mye interessante folk, det syntes jeg var spennende.

Hvordan var overgangen fra det å være student til å jobbe med historie?

- Interessant, og et privilegium. Når jeg var ferdig med hovedfaget mitt, så spurte min veileder om jeg kunne skrive en artikkel, så jeg fikk gradvis innpass i miljøet. Jeg syntes jo det var supert å få jobbe videre med det jeg hadde studert. Det syntes jeg var veldig spennende. Overgangen gikk veldig gradvis, fra å være student og skrive en hovedfagsoppgave, til å begynne å jobbe med det samme. Det er et privilegium å kunne fordype seg i historie på heltid. På sett og vis var det en gradvis overgang fra å være student til å jobbe med historie. Men når man blir ansatt blir man en mer integrert del av historiemiljøet enn som student. På en måte er det også et mentalt skifte, selv om arbeidsoppgavene med forskning er relativt like.

Du har kanskje litt mer valgfrihet med tanke på hva du jobber med nå, enn som student?

- Ja, som ansatt kan du jo velge hva du vil studere. Ofte har mange en lang periode fra student til fast jobb, det er ofte midlertidige jobber, og da må man ta det som byr seg. Det gjaldt meg også. Jeg var oppdragsforsker en periode, og skrev en by-historie. Med fast jobb kan jeg i større grad velge det som jeg synes er interessant og relevant. Så finnes det jo noen som får fast jobb med en gang, men de fleste har en lengre periode som midlertidig ansatt bak seg som ph.d.-student, postdoktor eller oppdragsforsker – som meg.

Hva er noen av dine interesser utenom historie?

- Det er mye, jeg er jo samfunnsengasjert og har engasjert meg i en del frivillige organisasjoner på fritiden. Dessuten er jeg veldig glad i å trene, og løping er en stor interesse. Det blir jo en del kilometer i løpet av uka, noe jeg har gjort hele livet. I møte med løpekollegaer pleier jeg å si at noen har dørstokkmil for å komme seg ut, men vi har ikke problem med å komme oss ut, men med å holde oss hjemme, så det blir en litt omvendt dørstokkmil.

Hva er det mest spennende historiske stedet du har besøkt?

- Jeg jobber jo med helt moderne historie, men jeg har blant annet besøkt gravstedene til de gamle faraoene i Egypt, og jeg syntes det var ekstremt spennende. Ting som er bygd flere tusen år før vår tidsregning. Dessuten er jeg veldig fascinert av steder som Valle dei Templi på Sicilia. Gamle, vel bevarte templer fra klassisk tid. Selv om jeg ikke jobber med den perioden så er det veldig spennende med slike steder. Men jeg syntes jo også det er spennende å besøke de plassene i Europa som jeg har studert, og der ting har skjedd, som for eksempel å være i det rommet der Roma-traktatene ble underskrevet, på Kapitolhøyden i Roma – å se det i virkeligheten. Interessen er bred, så det er vanskelig å nevne bare ett sted.

Hva er en bok du vil anbefale som noe en historieinteressert person virkelig burde lese?

- Det er vanskelig, det er jo mange bøker, men Verden av i går av Stefan Zweig satte jeg stor pris på da jeg leste den for mange år siden. Den sier noe om hvordan tiden var i Wien før utbruddet av første verdenskrig, og hvor uventet det var og hvor mye som endret seg da krigen var et faktum.

Kan du si noe om det du jobber med nå, og har du noe vi kan se frem til som kommer ut i nærmeste?

- Det jeg har jobbet med i senere tid er jo som sagt europeisk sosialdemokrati. Det siste jeg har jobbet med er Sosialistinternasjonalen, altså den internasjonale organisasjonen som er satt sammen av sosialdemokratiske partier. Jeg har sett på bakgrunnen for den, og hvilken funksjon den har hatt i Europa. Det kommer ut som del av en bok dette året. Dessuten har jeg nettopp skrevet en søknad til Norges Forskningsråd der jeg håper å få muligheten til å se på ulike internasjonale partisammenslutninger – ikke bare sammenslutningen av sosialdemokratiske partier, men liberale, konservative og grønne partier. Jeg håper det lar seg gjøre, men jeg må vel også si at det har vært mye sosialdemokrati som har hatt fokuset mitt den senere tiden, på nasjonalt, europeisk, og transnasjonalt nivå.

Hva er ditt beste tips til en aspirerende historiker?

- Det må være å finne noe som du synes er genuint interessant. Du kan jo dra deg selv i nakken for å studere noe eller bli flink til noe, det går, men hvis du er virkelig interessert, da går jobben mer av seg selv, tenker jeg. Så hvis du er interessert i et felt innen historie eller i samfunnet hjelper det jo. Så hvis du skal komme noen vei, så er det veldig flott å ha en genuin interesse for det du vil jobbe med.