Kvinnedagen!

Gratulerer med dagen, alle sammen! I dag er det den internasjonale kvinnedagen og det må selvfølgelig markeres. I år, som i fjor, ønsker vi å trekke frem noen inspirerende kvinner. Fjorårets innlegg, som dere kan lese her, tok for seg fem kvinner som hadde utmerket seg på ulike felt. I år nevner vi fem nye, og håper at de vil gi dere litt å tenke på, samt inspirere dere til å fortsette kampen for likestilling.

Marie Curie (1867-1934)

Marie Curie var en polsk forsker som er kjent for sin forskning på radioaktivitet, samt oppdagelsen av de to grunnstoffene polonium og radium. I 1903 ble hun den første kvinnen til å vinne en nobelpris, da hun fikk nobelprisen i fysikk sammen med ektemannen Pierre Curie, og Henri Becquerel. De var nominert i 1902 også, men da gikk prisen til noen andre. I 1903 ble Pierre Curie og Henri Becquerel nominert igjen, uten at noen av de som nominerte nevnte Marie Curie. Det var velkjent i miljøet at det var Marie som hadde gjort mye av jobben, og det var ingen annen grunn enn kjønnet hennes som gjorde at hun ikke ble nevnt i nominasjonen. Pierre Curie fikk vite hva som hadde skjedd, og nektet å godta nominasjonen hvis ikke Maries navn også ble inkludert. Dermed gikk det som det gikk og de fikk nobelprisen. Senere ble Marie Curie første person til å vinne to nobelpriser, da hun fikk nobelprisen i kjemi i 1911.

I 1995 ble asken hennes flyttet til Pantheon i Paris, et hvilested reservert for spesielt viktige franskmenn, Curie er første kvinne som fikk plass der.

Kim Friele (1935-2021)

Karen Christine Friele, for de fleste kjent som Kim Friele, var en av de viktigste norske forkjemperne for skeives rettigheter. I 1963 var hun den første i Norge til å stå offentlig frem som lesbisk. Da Friele sto frem var det ulovlig å være homofil i Norge, og hun kjempet for å få endret denne loven. Den ble endret i 1972. Hun bidro også til at homofili ble fjernet som en psykiatrisk diagnose, i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført.

På slutten av 1970-tallet innledet hun et forhold med en annen viktig kvinne, landets første åpent skeive stortingspolitiker: Wenche Lowzow. De to fikk nesten 40 år sammen før Lowzow gikk bort i 2016.

Kim Friele døde i 2021 og ble bisatt fra Oslo Domkirke. Noen av Norges fremste politikere og aktivister deltok i begravelsen hennes og minnet henne som en sterk og viktig kvinne med mye humor og omtanke. NRK-podcasten Oppdatert har en episode om Friele som du kan høre her.

Liv Grannes (1918-2004)

Liv Grannes var en norsk motstandskjemper under andre verdenskrig. Hun var også agent i den hemmelige, britiske militærenheten Special Operations Executive. Hun var ansatt som kontordame på politikammeret i Mosjøen, hvor hun fikk tilgang til viktig informasjon, samtidig som hun kunne lage litt krøll for politiet ved å sørge for at viktige dokumenter «forsvant».

Det tok atskillig tid før nordmenn begynte å interessere seg for kvinnenes innsats under krigen og okkupasjonen. Det var en feil som kvinnene selv måtte rette opp. Det var ikke å vente at mennene skulle gjøre det. Jeg syntes ikke at jeg hadde noe interessant å fortelle, og forholdt meg derfor taus. De som fikk meg til å forandre syn var kvinnelige venner som sa: «Kvinnene må fortelle, selv om de ikke alle har verdenshistorie å fortelle, om den feilen som er gjort skal kunne rettes opp.»
- Liv Grannes om sin egen historie

 Om sitt arbeid i Milorg har hun fortalt at det ikke ble stilt lavere krav til henne og andre kvinner, enn til gutta, men der mennene ble utstyrt med gevær og sprengstoff måtte hun og jentene bruke «kvinnelist, omtanke og tilsynelatende uskyldighet». Hun har også bemerket at hun nok kom unna med mye, rett og slett fordi Gestapo ikke klarte å tro at kvinner også kunne være motstandsfolk.

Mye kan sies om hennes arbeid under krigen, som med alle kvinnene jeg nevner her anbefaler jeg å lese mer om henne hvis dere syns det er interessant.

Katarina den store (1729-1796)

Katarina den store var russisk tsaritsa fra 1762 til 1796. Mens hun regjerte ble Russlands territorium kraftig utvidet, folketallet økte og det var stor fremgang i handel og industri.

Opprinnelig var hun tysk prinsesse, men ble i 1745 gift med grev Peter Ulrich av Holstein, som senere ble tsar Peter III. Da Peter III kom til makten i 1762 begikk Katarina statskupp, med støtte fra militæret og deler av det russiske aristokratiet. Peter ble nødt til å abdisere og havnet i fengsel, hvor han raskt ble myrdet under litt uklare forhold.

Politisk sett var Katarina opptatt av opplysningstidens ideer, og brevvekslet blant annet med Diderot og Voltaire. Hun hadde store planer for det russiske samfunnet, og ønsket særlig å bedre bøndenes stilling. På grunn av landets enorme størrelse mente hun at Montesquieus maktfordelingsprinsipp ikke ville fungere og gikk derfor heller for et opplyst enevelde. Hun hadde opprinnelig tenkt å oppheve livegenskapet, men det ble vel heller forsterket mens hun regjerte.

Katarina den store er en av Russlands mest kjente monarker. Hun ble beskrevet som svært intelligent, og det var mens hun regjerte at Russland for alvor ble en stormakt. Katarina har det til felles med andre kvinnelige monarker, som dronning Elizabeth I og dronning Victoria, at hun har klart å sette preg på en hel epoke i sitt lands historie.

Ingrid Alexandra (2004-)

Prinsesse Ingrid Alexandra av Norge er nummer to i arverekkefølgen til den norske tronen. Dersom hun blir dronning vil hun bli Norges andre kvinnelige monark, etter Dronning Margrete I, og hun vil bli den første kvinnelige monark født i Norge. Hun er den første kvinnen født med arverett til tronen, etter at lik arverett for kvinner og menn ble innført ved en grunnlovsendring i 1990.

Der de andre kvinnene i dette innlegget har levd lange liv og må huskes for sitt pågangsmot og viktige kamp, er Ingrid Alexandra nettopp fylt 18 år og har hele livet foran seg. Jeg tror likevel vi kan forvente store ting av henne. Hun nevnes her sammen med de andre for å vise at sterke kvinner fødes hver dag og det er inspirerende å se hva de får til.

Deg, meg, og alle andre

Den siste sterke, inspirerende kvinnen jeg ønsker å skrive om er deg. Og meg. Og alle vi kjenner. Nå lever jeg i fare for å være litt vel cheesy og teit, men det lever jeg godt med. På denne flotte dagen vil jeg at du skal se på deg selv og tenke på alt du har fått til. Se på moren din, søsteren din eller bestevennen din og se så flotte de er.

Dette blogginnlegget kunne vært uendelig langt, det finnes så mange fantastiske kvinner som har gjort så mye viktig arbeid. Likestillingen har blitt mye bedre de siste hundre årene, i dag blir vi ikke lenger overrasket når en kvinne vinner nobelprisen. Vi har én dag i året hvor vi tenker litt ekstra på de som har gått foran og banet vei for oss, men kampen er ikke over ennå. Likestilling handler om at alle skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, etnisitet eller legning. Det handler om at vi alle skal verdsettes like mye. Det betyr at gutter skal få lov til å gråte uten å få beskjed om å «manne seg opp», det betyr at man skal få lov til å gifte seg med den man elsker, at man skal få lov til å utrykke seg som det kjønnet man identifiserer seg som.

I dag handler det om at medisinsk forskning stort sett er gjort på menn, noe som fører til at kvinner får feil behandling av leger. Det handler om at seksuelle overgrep fortsatt skjer med 1 av 4 kvinner, og at 9% av alle kvinner opplever å bli voldtatt minst én gang i livet. Alle kvinner kjenner en som er blitt voldtatt, svært få menn kjenner noen som voldtar.

Det skal ikke være nødvendig å være noens søster, noens datter, noens noe som helst, for at man skal bli tatt alvorlig. Likestillingskampen fortsetter hver eneste dag, og jeg håper dere kan se til disse inspirerende kvinnene, samt se til kvinner dere kjenner personlig, og se at vi må fortsette å kjempe for en bedre verden.

Vi er studenter på det største universitetet i verdens beste land, og jeg tror at hvis vi prøver så klarer vi å forandre verden.