Minervas spurv med Kristian Steinnes
I denne utgaven av Minervas spurv har jeg hatt gleden av å sette meg ned med professor Kristian Steinnes, for å bli bedre kjent med han og hva han jobber med. Kristian er kanskje ikke den professoren de fleste som går historie kjenner til, men har du gjort som meg og studert økonomisk historie, har du møtt en kunnskapsrik mann med sitt fokus på moderne historie. Kristian er også undervisningsleder ved Instituttet for moderne samfunnshistorie, så selv om du kanskje ikke har møtt han direkte har du helt sikkert tatt et fag han har vært med på å planlegge. Jeg satt meg ned med Kristian, på hans kontor på instituttet, for en hyggelig prat, med en trivelig professor.
Hva var det som gjorde deg interessert i historie?
- Ja det er jo et interessant spørsmål, jeg følte jeg kunne for lite om historie, og jeg tenkte tidlig at det var et fag jeg ville gå mer i dybden på. Så endte det med at jeg tok det som het grunnfag i historie i sin tid, og syntes at det var mega-interessant, så har det bare ballet på seg. Jeg var samfunnsinteressert, og jeg ville kunne mer om bakgrunnen for ulike fenomen – selv om jeg ikke hadde de beste opplevelser av historie fra grunnskolen. Så jeg tenker at det er kombinasjonen av samfunnsinteressen og grunnfaget som var utgangspunktet, og vel egentlig grunnplanken til historieinteressen.
Hvilken historisk periode er det som interesserer deg mest?
- Jeg jobber jo med nyere historie. Og siden utgangspunktet mitt var samfunnsinteresse, så var det naturlig at nyere historie interesserte meg mest. Og det var også i starten av studietida mi at EU-avstemningen fant sted i Norge, så det var jo også en trigger. Jeg kom fra et miljø der veldig mange var imot EU-medlemskap, så EU-saken var viktig, men det var den brede samfunnsinteressen som i hovedsak genererte interessen for historie som fag. Og så er det jo gjerne slik at det man jobber med blir interessant, og jeg har undervist historie tilbake til 1800-tallet, selv om det stort sett er det 20. århundre, og kanskje særlig perioden etter 1945 som har interessert meg mest.
Hvilken historisk person er det du synes er mest interessant?
- Ja det er et vanskelig spørsmål. Jeg har jo jobbet mye med sosialdemokratiet i Europa, så det er mange sosialdemokrater og samfunnsledere som jeg synes er spennende. Mange hadde en uegennyttig interesse av å bygge et bedre samfunn for de mange, og innflytelsesrike personer med den type egalitært ståsted syntes jeg er interessante. Uavhengig av politisk ståsted synes jeg individer med idealisme og likhetstanke har vært fascinerende. Det er vanskelig å velge en person, men personer som har jobbet for å få til systemer som gjør at vi har fred og velstand i verden tiltaler meg. Ofte er det ikke bare én person som står bak, men jeg synes bakmenn, som for eksempel Jean Monnet, som var en viktig bidragsyter til integrasjonsprosessen i Europa – en som arbeidet for å lage et system for å hindre nye konflikter og legge til rette for gode liv – er fascinerende. For øvrig er det et tankekors at kvinner sjelden nevnes i slike sammenhenger.
Er det kanskje noen som har inspirert deg i historiefaget?
Ja, igjen er det vanskelig å trekke fram en person, men min veileder på hovedfag var veldig inspirerende, Svein Dahl, som var professor her. Han har styrket min interesse for historie, dessuten var det også han som ga meg den første muligheten til å jobbe med historie etter hovedfag. Også slik var han en viktig person.
Hva er det beste minnet du har fra tiden som student?
- Det er jo mange ting, men det å komme til Trondheim og et universitet var en god opplevelse. Jeg tok mitt grunnfag i Stavanger, hvor jeg også tidligere hadde gått på lærerskole, og lærerskolen opplevde jeg ikke som så veldig intensiv, men da jeg kom her, så ble det veldig mye mer fokus på fag, og da syntes jeg at studiene også ble mer interessante og motiverende. Også studentmiljøet var bedre. Det var en fin periode, folk som var interessert i det samme, og mye som skjedde, så ja, starten på historiestudiet med mye læring og mye interessante folk, det syntes jeg var spennende.
Hvordan var overgangen fra det å være student til å jobbe med historie?
- Interessant, og et privilegium. Når jeg var ferdig med hovedfaget mitt, så spurte min veileder om jeg kunne skrive en artikkel, så jeg fikk gradvis innpass i miljøet. Jeg syntes jo det var supert å få jobbe videre med det jeg hadde studert. Det syntes jeg var veldig spennende. Overgangen gikk veldig gradvis, fra å være student og skrive en hovedfagsoppgave, til å begynne å jobbe med det samme. Det er et privilegium å kunne fordype seg i historie på heltid. På sett og vis var det en gradvis overgang fra å være student til å jobbe med historie. Men når man blir ansatt blir man en mer integrert del av historiemiljøet enn som student. På en måte er det også et mentalt skifte, selv om arbeidsoppgavene med forskning er relativt like.
Du har kanskje litt mer valgfrihet med tanke på hva du jobber med nå, enn som student?
- Ja, som ansatt kan du jo velge hva du vil studere. Ofte har mange en lang periode fra student til fast jobb, det er ofte midlertidige jobber, og da må man ta det som byr seg. Det gjaldt meg også. Jeg var oppdragsforsker en periode, og skrev en by-historie. Med fast jobb kan jeg i større grad velge det som jeg synes er interessant og relevant. Så finnes det jo noen som får fast jobb med en gang, men de fleste har en lengre periode som midlertidig ansatt bak seg som ph.d.-student, postdoktor eller oppdragsforsker – som meg.
Hva er noen av dine interesser utenom historie?
- Det er mye, jeg er jo samfunnsengasjert og har engasjert meg i en del frivillige organisasjoner på fritiden. Dessuten er jeg veldig glad i å trene, og løping er en stor interesse. Det blir jo en del kilometer i løpet av uka, noe jeg har gjort hele livet. I møte med løpekollegaer pleier jeg å si at noen har dørstokkmil for å komme seg ut, men vi har ikke problem med å komme oss ut, men med å holde oss hjemme, så det blir en litt omvendt dørstokkmil.
Hva er det mest spennende historiske stedet du har besøkt?
- Jeg jobber jo med helt moderne historie, men jeg har blant annet besøkt gravstedene til de gamle faraoene i Egypt, og jeg syntes det var ekstremt spennende. Ting som er bygd flere tusen år før vår tidsregning. Dessuten er jeg veldig fascinert av steder som Valle dei Templi på Sicilia. Gamle, vel bevarte templer fra klassisk tid. Selv om jeg ikke jobber med den perioden så er det veldig spennende med slike steder. Men jeg syntes jo også det er spennende å besøke de plassene i Europa som jeg har studert, og der ting har skjedd, som for eksempel å være i det rommet der Roma-traktatene ble underskrevet, på Kapitolhøyden i Roma – å se det i virkeligheten. Interessen er bred, så det er vanskelig å nevne bare ett sted.
Hva er en bok du vil anbefale som noe en historieinteressert person virkelig burde lese?
- Det er vanskelig, det er jo mange bøker, men Verden av i går av Stefan Zweig satte jeg stor pris på da jeg leste den for mange år siden. Den sier noe om hvordan tiden var i Wien før utbruddet av første verdenskrig, og hvor uventet det var og hvor mye som endret seg da krigen var et faktum.
Kan du si noe om det du jobber med nå, og har du noe vi kan se frem til som kommer ut i nærmeste?
- Det jeg har jobbet med i senere tid er jo som sagt europeisk sosialdemokrati. Det siste jeg har jobbet med er Sosialistinternasjonalen, altså den internasjonale organisasjonen som er satt sammen av sosialdemokratiske partier. Jeg har sett på bakgrunnen for den, og hvilken funksjon den har hatt i Europa. Det kommer ut som del av en bok dette året. Dessuten har jeg nettopp skrevet en søknad til Norges Forskningsråd der jeg håper å få muligheten til å se på ulike internasjonale partisammenslutninger – ikke bare sammenslutningen av sosialdemokratiske partier, men liberale, konservative og grønne partier. Jeg håper det lar seg gjøre, men jeg må vel også si at det har vært mye sosialdemokrati som har hatt fokuset mitt den senere tiden, på nasjonalt, europeisk, og transnasjonalt nivå.
Hva er ditt beste tips til en aspirerende historiker?
- Det må være å finne noe som du synes er genuint interessant. Du kan jo dra deg selv i nakken for å studere noe eller bli flink til noe, det går, men hvis du er virkelig interessert, da går jobben mer av seg selv, tenker jeg. Så hvis du er interessert i et felt innen historie eller i samfunnet hjelper det jo. Så hvis du skal komme noen vei, så er det veldig flott å ha en genuin interesse for det du vil jobbe med.