DHS Blogg
I sofaen med Peter: Høstens beste
LØV IS IN THE AIR!
Kjente og kjære DHSere, jeg ønsker å by dere alle til et øyeblikk i min sofa. Sett dere godt til rette, for jeg ønsker at dette skal være et fint og stille øyeblikk sammen.
Det er høst, en tid som flere ser på som dyster. Eksamensdatoene er bare en side unna i kalenderen, det er begynt å bli kaldt, og været svinger mer enn en båt til sjøs. Det er dog så mye vakkert med denne tiden; turstier dekt i løv, høstfargede klesplagg, varm drikke i koppen, og ikke minst underholdningen.
Filmer, bøker, sanger ... utallige medier er inspirert av nettopp denne tiden vi står oppi. Så, med mål om å bære dere alle gjennom starten av denne kalde tiden, ønsker jeg å komme med de beste tipsene for underholdning som kan holde en varm.
Filmkveld med noen du har kjær er alltid en god ide. Med dette har vi en liten liste med filmer, både klassikere og nyere skapelser som gir deg en følelse av høst. Og ikke minst, en liten liste med sesongens viktigste (etter min mening), skrekkfilmer.
Ikke så glad i film? Ser du på deg selv som en gammel sjel, eller en Rory Gilmore kinda main-character? Uansett årsak til at du vil lese bøker (eller om du vanligvis ikke leser), vil denne listen forhåpentligvis inspirere deg for høstens lesing.
Sist, men ikke minst, er musikk. Å gå en tur i høstværet er ikke helt det samme uten rett spilleliste, derfor har jeg listet opp noen av mine repeats for høststemmningen. Hvem vet, kanskje du får en ny favoritt?
Harness your hopes - B-side av pavement
Eleanor rigby av the beatles
Maple syrup av the backseat lovers
All Too well (Taylors version) ((Tordenskiold anbefaler også 10 minute)) av Taylor Swift
Island in the sun av Weezer
Vienna av Billy Joel
We fell in love in october av girl in red
The night we met av Lord Huron
Skinny lover av Bon iver
Cardigan av Taylor Swift
Say it aint so av Weezer
Takk for meg kjære DHSere! Det har vært så kjekt å ha dere i sofaen min, og håper vi ses igjen snart.
Vi ses snart, kanskje alt på halloween?
- Peter<3
Styrestilling i DHS
Nå nærmer det seg generalforsamling, og det er kanskje noen av dere som vurderer å stille til styret i DHS for det kommende året. Å være i styret er en fantastisk mulighet for å ha større innflytelse på hva linjeforeningen skal gjøre, i tillegg til at det er givende å kunne gi andre studenter en bedre studiehverdag. Linjeforeningene på NTNU belager seg på frivillig innsats og engasjement, og de overlever kun så lenge det er engasjement blant studentene til at den skal fortsette. Så vil du være med å sørge for at DHS fortsetter å være en linjeforening for alle? Så still til styret da vel! For å stille til styret trenger du kun sende en melding til Tordenskjold på facebook, og si ifra om hvilken stilling du ønsker å stille til! Lurer du kanskje på hva de ulike stillingene innebærer? Da er det bare å lese videre her, så får du en oppsummering av alle de ulike stillingene du kan stille til!
Leder
I år er det jeg, Tobias, som har hatt gleden av å sitte som leder i DHS. Som leder har du overordnet ansvar for linjeforeningen og dens aktiviteter. Du har ansvar for at alt linjeforeningen og styret skal får gjort blir riktig gjennomført, samt at du har et overordnet ansvar for alle komiteene som er underlagt styret i linjeforeningen. Å være leder er en givende og spennende jobb, så både gir varierte arbeidsoppgaver, som å representere DHS i linjeforeningsforumet på Dragvoll, samt å være et ansikt utad for styret og linjeforeningen, ved å holde taler på sammenkomster slik som julebord. Som styreleder leder du også styrets møter, og er kontaktperson for linjeforeningen på mail og ved andre henvendelser som måtte komme.
Nestleder
Vervet som nestleder er en veldig spennende oppgave i linjeforeningsstyret. Det som gjør dette vervet så gøyalt er at det avhenger veldig mye på hva man gjør det til selv. Den eksplisitte rollen til nestlederen er å være en «avlesser» for styrets leder; dersom lederen av en eller annen grunn er forhindret til å utføre sine oppgaver, er det du som står ansvarlig for å gjennomføre dem. Allikevel er det mye mer til nestledervervet! Man kan i teorien hjelpe til ved hele styrets anliggender. Videre, er kanskje den viktigste rollen til en nestleder, arrangeringen av fadderuka; disse to ukene hvor vi på historie ønsker velkommen til de unge håpefulle nye studentene ved vår kjære linje. Ikke minst er det veldig gøy å være med å diktere noe slikt, men også veldig givende å ha muligheten til å bli kjent med, og ta imot de ferske studentene på en trygg måte. Nestleder er dermed rollen for deg som ønsker å være med på å diktere, men ikke ønsker det gjeveste ansvaret.
Sekretær
Som fremtidige historikere vet vi at det er ingen ting som er viktigere enn god dokumentasjon, og som styrets sekretær er det du som er ansvarlig for at denne jobben blir gjort nøye. Å være sekretær er derfor en av de viktigste rollene i styret! Hvis du er en person som liker å ta ansvar for at ting blir gjort ordentlig er dette vervet for deg. Men du trenger ikke bekymre deg for at dette er et lite verv uten så mye å gjøre eller lite innflytelse. I tillegg til jobben som sekretær har du også muligheten til å ta på deg ekstra oppgaver som du måtte ønske, noe som gjøre dette vervet både interessant og fleksibelt.
Økonomiansvarlig
Som økonomiansvarlig har man ansvar for at pengene som DHS har blit brukt på en ansvarlig og riktig måte. Man har også ansvaret for å holde seg til budsjettet som blir satt opp. Den viktigste jobben til økonomisk ansvarlig er å vurdere om det er økonomisk tilstrekkelig å gjennomføre visse arrangementer. Utenom dette er økonomisk ansvarlig en rolig stilling i styret og man er også med på å hjelpe resten av styret der det trengs
Informasjonsansvarlig
Vervet som informasjonsansvarlig ligner veldig et SoMe-verv. Ansvaret ligger på å lage arrangement, og være med på å gjennomføre dem. Med dette menes å lage Facebook arrangement og lage blæst på de andre kanalene som Instagram og Bloggen. Bloggen kan brukes slik som den som har vervet vil. Selv så har reisebrevet fra studieturen og fotballsesongens sammendrag vært kulest å jobbe med. Så sammenlagt er det et verv hvor en står ansvarlig for å lage og reklamere arrangement, og en har litt spillerom for hvordan en vil bruke kanalene ellers, som Instagram og bloggen.
Faglig ansvarlig
Som faglig ansvarlig i DHS har du ansvaret for de faglige arrangementene i regi av linjeforeningen. Det innebærer å avholde quiz og å planlegge og arrangere Minervas Ugle. Man kan ta initiativ til filmkvelder, og i tillegg har det tidligere blitt arrangert debatt.
Jeg anbefaler deg til å stille som faglig ansvarlig fordi det er et artig verv! Særlig spennende er muligheten man får til å knytte kontakt opp mot fagfeltet på historie. Man kan gjøre mye ut av det, og dersom du vil kan du alltids tenke kreativt i rollen!
Sosialt ansvarlig
Har du lyst til å ha et større ansvar for å arrangere de ulike arrangementene som gjør linjeforeningen vår unik, eller har du kanskje ideer til nye arrangementer som kan være med å bringe flere studenter sammen? Da er vervet som sosialt ansvarlig midt i blinken for deg! Som sosialt ansvarlig har du et større ansvar når det kommet til å planlegge og å gjennomføre DHS sine arrangementer. Så er du en som liker å planlegge sammenkomster til venner, eller en som ikke er redd for å ta i et tak for at planer skal bli gjennomført, da er vervet som sosialt ansvarlig for deg.
Styremedlem
Som styremedlem/styremedlem med kjelleransvar får du gleden av å oppleve å sitte i styret, uten det store ansvaret. Du vil fungere som poteten i styret, hvor du vil hjelpe de andre medlemmene med oppgaver som blir for store for de. Dette gjelder særlig oppgaver som handel til ulike arrangementer, bestilling av ulike typer merch, eller å være med på et møte. Generelt er det lite å gjøre for et styremedlem, og det vil være opp til deg som enkeltperson for hvor mye deltakelse du vil gjøre. Det er dog en forskjell på de 2 styremedlemsrollene: hvor styremedlem ikke har noen konkrete avsvarsoppgaver, har styremedlem med kjelleransvar (ikke akkurat sjokkerende) ansvar for kjelleren. Men hva er kjelleren? Dragvollkjelleren er et lokale for linjeforeninger og studenter ved dragvoll. Oppgaven er enkel, du skal sende mail å høre om lokalet er ledig til ulike datoer styret ønsker å ha arrangement.
De tidligere styremedlemmene oppfordrer på det sterkeste å stille om du sitter og tenker at styret kanskje ville vært gøy. Det er en enkel, men utrolig viktig rolle å ha for at styret kan få gjennomført alt de ønsker å gjøre for linjeforeningen.
Ny historiestudent? Se hit!
Meld deg på vår fadderuke, historiestudent!
Hei på deg, nye historiestudent!
Først og fremst ønsker vi på vegne av linjeforeningen ved historie på NTNU å gratulere akkurat deg med studieplass på NTNU. Trondheim blir enda litt mer fargerik med deg her! Vi ved linjeforeningen ved historie, Det Historiske Selskab, ønsker derfor å invitere dere til fadderuke med oss! Vi oppfordrer enhver ny student til å delta på en eller annen måte på denne fadderuka; det er en perfekt mulighet til å få kjennskap til byen, de nye medstudentene og studiemiljøet ved historie.
I tillegg skal vi gjennom de to første ukene av semesteret arrangere gøyale aktiviteter med både lek og moro!
Påmelding til fadderuka 2023 med DHS: https://docs.google.com/forms/d/1JIrbbI4SZ4S3TgOZrNktBypdI5WLxRYy-v3eVmll7Og/viewform?edit_requested=true
En Sommerhilsen
Et studieår er forbi. Her kan du lese hva vi har gjort
Nok et skoleår er ferdig, og vi ser sommervarmen i øynene. Slike punktumer fordrer til refleksjon. Skoleåret fikk en pangstart med fadderuka hvor mange fikk nye bekjentskaper. Rebus, byvandring i Trondheim og ikke minst en egen dag på Samfundet var noe av det dagene ble fylt med. Hverdagen og forelesningene fulgte så. Noen møtte på en helt ny hverdag, andre så lite unormalitet i å ha semesteroppgaver eller veiledninger til masteroppgaven. For noen bestod også uken av fotballtrening med DHS og/eller quiz på Den Gode Naboen. Interessen vår for historien og bruk av den ble på et vis blitt tilfredsstilt i forelesninger, på Minervas Ugle, i våre pensumbøker eller kilder. Om vår higen etter historiske fremstillinger noen gang blir helt tilfredsstilt er forfatteren av dette innlegget noe usikker på. Det som derimot er sikkert, er sola og varmen sin trege avskjed utover høsten. Da trakk vi inn på sammenkomster som Tordenskjolds dødsdag, Halloweenfest og Julebord.
Etter en hard eksamensperiode hadde vi ferie i overgangen til et nytt år. I vintermørke gikk hjulene fortsatt rundt på det lokomotivet vi kaller livet. Studenthverdagen ble for mange fylt med nye pensumbøker og emner, for de på siste året master kom deadline enda nærmere. Disse studentene opplevde både oppturer og nedturer når de prøvde å være en ordentlig historiker. Før fristen 15.mai var det fortsatt mye gøy å oppleve. Jubileumsball og studietur brøyt opp i de vante DHS arrangementene. Jubileet ble en braksuksess, som man sier i showbizz. I Banksalen var nye, kjente og gamle fjes samlet sammen i linjeforeningens ånd. De som var med til Budapest fikk oppleve en av Midt/Øst-Europas flotteste og spennende byer. Med museer, byvandring og opplevelser som nasjonalkamp var det fornøyde studenter som vendte hjem til bartebyen. Det som møtte dem var eksamensdatoer som var nærmere enn før.
Innleverte eksamens-, bachelor- og masteroppgaver ble så unnagjort for de fleste. Omkring dette var det nasjonaldag i kjent trøndersk vær. I sol, vind, regn, og sol igjen gikk tapre DHS’ere i studenttoget igjennom Trondheim på 17. Mai. Uken etter å ha feiret vår grunnlovsdag, feiret vi semesterslutt. I festningsparken møttes studenter for å feire egen innsats og punktumet på vårsemesteret. Her var det også tid for å hedre noen studenter som har preget linjeforeningen i en årrekke. To nye DHS’ere ble innlemmet i Admiralitetet. Emil Joakim Stenvoll og Jan Egil Lien er DHS sine nye æresmedlemmer. Vi ønsker å gi dere den varmeste gratulasjonen! I tillegg ble det kåret en vinner av årets quizturnering. Quizlaget Mikiwi gikk av med seieren. Godt jobbet og gratulerer så meget!
Og med det var sommeren her. Etter en periode med overskyet vær kombinert med sporadiske regnbyger i Trondheim kom sola og varmen bardust på. Hvem skulle tru at vi skulle ha en hetebølge her til lands? Så husk å drikke vann og smøre dere med solkrem folkens!
Uansett hva du gjør i sommer, så sier DHS takk for i år! Denne takken går til alle historiestudenter, de vi har samarbeidet med for våre arrangementer, de professorene som gjør vårt historiestudium spennende og lærerikt. Gratulerer alle historiestudenter med å ha kommet deg igjennom de utfordringene som har dukket opp dette året. Gratulerer med levert bachelor eller master eller eksamensoppgave. God sommer fra alle i DHS styret og meld deg som fadder om du kommer igjen til høsten ;)
Minervas Spurv - Randi Bjørshol Wærdahl
Vi har snakket med professor Randi Bjørshol Wærdal om historie, studietid, KI og masse mer. Les her
Intervjuer er fagligansvarlig Synne Svarstad Hanslien. God lesing!
De fleste av dere kjenner til Randi Bjørshol Wærdahl! Hun er emneansvarlig for innføringsemnet HIST1300/1350 (eldre historie), og er en kjent professor for alle som har vært innom førsteåret på historiestudiet. Hennes forskning har utgangspunkt i norsk og nordisk middelalderhistorie, og særlig handlingsrommet til kvinner både politisk og økonomisk. Hun har også forsket på forholdet mellom den norske kongen og de norrøne øysamfunnene i vest og sørvest fra ca. 1100-1400.
I denne utgaven av Minervas Spurv har jeg fått gleden av å intervjue Randi. Vi møttes på hennes kontor for en hyggelig prat om hennes forskning og studieliv. Jeg spurte henne om hvordan studietilværelsen i Trondheim var, hvilken matrett som var hennes «go-to» som student og hvilke bøker hun anbefaler historiestudenter å lese!
Her er noe av det Randi har skrevet om:
Njåstad, Magne; Wærdahl, Randi Bjørshol. (2020) Helgener i nord - Nye studier i nordisk helgenkult. Novus Forlag. 2020
Wærdahl, Randi Bjørshol. (2019) “Manndtz Nature vdi hindis hiertte” - Kvinner i krig og konflikt i nordisk senmiddelalder. Collegium Medievale
Wærdahl, Randi Bjørshol. (2018) A Well-adjusted Immigrant: Isabella Bruce, Queen Dowager of Norway, 1299-1358. Gender and Mobility in Scotland and Abroad.
Hva gjorde at du ble interessert i historie?
- Jeg har alltid vært interessert i historie. Det er mange grunner til at jeg har blitt interessert i faget. Mine besteforeldre fortalte meg historier, og jeg var veldig glad i å lese. Jeg var veldig fasinert over historiene om vikinger og svartedauden, og setningen «Det kom et skip til Bjørgvin» har vi jo alle kjennskap til. I tillegg hadde jeg en veldig flink historielærer, som anbefalte meg å gå videre med faget. Jeg var nok veldig glad i å diskutere og drøfte med mine medelever.
Hva synes du er mest spennende innenfor fagfeltet?
- Middelalderhistorie er mest spennende, det er veldig annerledes enn det samfunnet vi kjenner til. Likevel er det noen element i Norge som er gjenkjennelig også i dag, f.eks. Lofotfisket. Historie er ikke alltid forståelig, men den er fascinerende. Det var en veldig annerledes verden. Jeg synes de mellommenneskelige relasjonene er veldig spennende, de sosiale og politiske aspektene. Når man ser på kvinnehistorie så ligger det et slags filter eller slør over det, som blir mye mer tydeliggjort med forskning. Det er også en utfordring med kildematerialet, det er nemlig veldig fragmentert i Norge.
Hvor var du student, og hvordan synes du det var å studere?
- Jeg var student i Trondheim. Her traff vi folk fra hele Norge, slik som i dag. Det var store forskjeller fra studentlivet nå. Trondheim var en liten by på 90-tallet, det har skjedd mye siden da. Nå er det mange kafeer og utesteder, vi hadde ikke like mye å velge i før – påpeker Wærdahl.
Vi var nok generelt mer avslappa og hadde en annen holdning til studiene. Vi var lite bekymret, og mentaliteten vår var annerledes. Studentene i dag jobber ved siden av studiene, vi hadde sommerjobber og greide oss med det. Boligprisene var jo mye gunstigere i Trondheim før, og rommene var store!
Var Samfundet også populært?
- Samfundet var mer for de som gikk på NTH (Gløshaugen). Vi møttes andre steder, og hadde en egen møteplass for studentene som gikk på det som var Universitetet i Trondheim. Kjellerne på Moholt var også populære.
Hva husker du best fra din tid som student?
- Jeg var mye på Dragvoll og var en «idealstudent». Men vi festet og hadde en sosial studietid. Som nevnt var vi ikke stressa, vi hadde ikke sosiale medier og det trykket mange studenter nå opplever.
Hva var ditt «go-to»-måltid i studietida?
Pizza, ris og pasta! Det er som i dag, det er billig og lettvint. Men jeg må legge til at kantina på Dragvoll har blitt mye bedre. Det snakker vi om nærmest ukentlig på instituttet!
Hva er dine interesser utenom historie?
- Når historie er en så stor interesse, er det noen ganger vanskelig å skille jobb og fritid. Jeg er glad i å lese, men likevel prøver jeg å koble meg av bøker og skjerm på fritiden. Mange historikere lider jo av støvallergi – legger Wærdahl lattermildt til.
Kulturtilbudet er veldig bra i Trondheim, og det benytter jeg meg gjerne av!
Hva er dine favoritt historiske steder, og er det noen steder du ønsker å besøke?
- Av museum er jeg glad i Norsk Folkemuseum på Bygdøy og Håkonshallen i Bergen. I Norge og Norden er mange av de eldste bygningene borte. Selv om bygningene ikke er der lengre, er landskapet fortsatt likt; det er spennende for da kan man se for seg hvordan det har vært. Jeg leter stadig etter det gamle. I Bali kom jeg for eksempel over et gammelt kongepalass nord å øya, det synes jeg var spennende. Man kan jo undre seg hvordan det ville vært å reise uten å være historiker – legger Wærdahl til. Jeg skulle gjerne tatt en ny tur rundt om i Italia og Hellas.
Jeg er litt nysgjerrig på Chat-GPT, og lurer på hva du tenker om KI-utviklingen?
- Hmm ja, det er et spennende tema der vi står midt i diskusjonen. Historiefaget har ikke de største problemene. Vi ser omtrent fra den første setningen om det er laget av en datamaskin. Dette gjelder særlig på pensumbruken og hvordan referansene er. Det er viktig å understreke at kildeføringen ofte ikke henger på greip, og at Chat GPT finner opp kilder og forfattere som ikke eksisterer. Det kommer nok til å skje mye innenfor kunstig intelligens. Likevel tror jeg ikke den vanlige historiestudent er interessert i å bruke KI.
Har du noen boktips til historieinteresserte studenter?
- Det viktigste er å lese noe som fremmer din interesse. Jeg er glad i historiske romaner. Jeg kan anbefale bøkene til Hilary Mantel som er basert på senmiddelalderen. I tillegg liker jeg bøker der historie er litt mer sakprosa. Her anbefaler jeg Helen Castors Blood and Roses som handler om huset Tudor, eller Robert Bartletts The making of Europe. Dersom du vil lese noe på norsk er Bergen bys historie vol. 1 spennende. Det er en tjukk bok som byr på mange detaljer. Jeg vil også anbefale Tore Skeie som skriver om middelalderhistorie. I tillegg vil jeg anbefale Kate Atkinsons Emotionally Weird som beskriver utrolig godt hvordan det føles å være student.
Hva forsker du på nå, og har du noen tema du ønsker å forske på fremover?
- Akkurat nå jobber jeg med kvinners politiske handlingsrom i norsk middelalder. Det kommer jeg til å fortsette å forske på. Kildematerialet viser hvordan kvinnenes økonomiske handlingsrom var, og det er mye kildemateriale på det i Europa, men lite i Norge. Jeg veileder masterstudenter hvert år innenfor dette temaet. Her er det stort potensial for ny kunnskap. Kildematerialet består i stor grad av brev som omhandlet økonomi, dette var viktige dokumenter som ble tatt var på. Det handler ofte om rettsaker der arveoppgjør og krangel om eiendom står sentralt.
Har du ellers noen tips til historiestudentene?
- For de studentene som virkelig er interesserte i historie er det viktig å lese og akkumulere historie. Utnytt deg av faglige og sosiale tilbud, spesielt hvis noen tilbyr deg veiledning. Å møte opp er en stor ressurs. Slapp av mer, det er mange stressa studenter som bærer på mye unødvendig engstelse. Det er lurt å planlegge uken, og å lage fremdriftsplaner så du kan ha oversikt over arbeidet ditt. Det er en klisje, men du får aldri studietiden tilbake. Så husk at du også skal være student, og gjerne ta deg en tur på byen i ny og ne.
DHS Fotball - Vår 2023
Fotball sesongen er over, les hvordan det har gått her
Fotballsesongen er over for denne gang!
Det Historiske Selskab har fullført en hel sesong i 7dentligaen. Vi var i en gruppe med tøff motstand, men vi tok utfordringen på så strak arm som mulig. Grunnet en vinter som absolutt ikke forstod når den ikke var velkommen lenger, ble kampprogrammet forskjøvet. Flere var inn i innspurten av masterskrivingen, eksamenslesing og lignende når våre siste kamper kom på løpende bånd. Rammene var kanskje ikke de beste, men innsatsen på banen og sidelinjen kan en ikke klage på. Vi møtte opp klare for dyst!
Første kamp etter nyttår kom 24.april mot en arrrrg motstander. Eureka, for Europastudie, stod på andre siden av banen på Eberg. Tidligere erfaring viste at dette var en vanskelig kamp, men vi holdt oss med i dansen lenge. Nye spillere møtte oss, full av domdristighet og showmanship. Vi fikk derimot ikke utnytt dette til det fulle og gikk dessverre på et forsmedelig 0-7 tap mot en av de arrrrrgeste rivalene.
Mai du skjønne kom noe bardust på med tre kamper ganske tett. I litt varmere vær og et mannskap som bygger relasjoner var fundamentet for noen jevne kamper. Janus B-for-beast-lag var først ute 2. Mai. Dette var studenter fra indøk, også kalt gløsinger. Vi kom til flere sjanser, og flere mål. En jevn og hardt kjempet kamp ble etter mange harde dueller omgjort til et 2-5 tap. Selv om vi kunne ha puttet på til flere, bør vår keeper Vemund og forsvarskjempe Henrik absolutt hedres for sin innsats for at det ikke ble et større tap.
7. Mai møtte vi Bævernes Ballklubb. Bæverne er fremtidige arkitekter, og de prøvde så godt de kunne å bygge bro fra sitt mål til vårt. Det lot seg ikke gjøre, i første omgang. Jevner kan det ikke bli, 0-0 til pause og en nerve som kunne sette en støkk i selv den mest rolige skjæra på tunet. Vi tilegner oss et mål. Det står 1-0! Om det hadde vært en tribune hadde det ristet som om det hadde vært et jordskjelv. Den imaginære skjelvingen avtok derimot når den imaginære resultattavla viser 1-3 ved kampslutt. Våre betrodde kamphaner på banen hadde gitt det som gis kan. Talerørene hos trenerapperatet var noget slitt og hodene på laget var ikke nødvendigvis de høyeste. Men sånn er det i krig og kjærlighet, som fotball går under, en kan ikke vinne alle kamper.
28 timer og 30 minutter etter avspark mot Bæverne, stod vi klare for dyst igjen. Igjen på Eberg, igjen sultne, igjen historiske. Vi skulle møte laget vi slo før julenissen kom. KOMkameratene er noe kjemigreier, og misliker oss samfunnsvitere. Det fikk vi kjenne på i forrige kamp. I solnedgangen viste vi at selv uten nok restitusjon og uten særlig med flomlys siste del av kampen, kunne vi spille en jevn kamp. Ordtaket “en Hawaii kamp” betyr at det er en kamp med sjanser begge veier. “Nå bølger det fint i kampen” sier kommentatorene når en overgang blir avløst av en overgang imot. Kampen var en periode preget av disse bølgene. Vi stod godt imot, mens vi hadde lys, 1-1 var det til pause. Eller som Nils Johan Semb kaller det: “Pæwwwwse”. Bein og sinn viste seg å være tyngre igjennom andre omgang. Flere sentrale spillere var ute med skade, nye kom inn. Men selv med nytt ungt blod gikk vi på et nytt tap. 1-3 ble stillingen, og alt det harde arbeidet føltes å være forgjeves. Det fascinerende med oss, og kanskje mennesker generelt, vi reiser oss fra tap og stiller klare til dyst neste gang.
Siste kamp skulle spilles to dager etter det igjen. Skader, skole og andre distraksjoner gjorde at kampen ble avlyst. Så vi var ikke så klare til dyst som vi burde være.
Sist på tabellen, litt mange tap, skader og mer. En kan velge å fokusere på det negative. Sesongen har vist hvor vi er fysisk, taktisk såvel som mentalt. Det vi tar med oss er erfaringer, broderskap og samhold. Med andre spillere, med tilskuere og til tider motspillere. Vi har vunnet for første gang (ref tidligere fotballinnlegg) vi har putta kula i mål, vi har forsvart vårt eget. Det er mye positivt å ta med oss videre. Uansett hva som skjer kan en alltid trille ball, se på noen som triller ball eller snakke om ball trilling andre steder. Støtteapparatet ønsker å takke for oppmøte og en god fotballsesong 22/23. Det lønner seg å bidra innad i fotballaget, to tidligere trenere og engasjert er nå Admiraler i DHS. Initiativ i fotballaget er viktig for det nevnte samholdet og kan bli belønnet med ærestittel. Uansett, ballen triller videre. Takk for i år!
P.S. Det er enda flere bilder fra fotballsesongen i galleriet vårt. Ta en titt da vel
Åpent brev fra styreleder, oppdatering om hva vi holder på med i styret
Oppdatering fra styreleder om tiden som har vært og tiden fremmover
Siden jul har det skjedd mye gøy i Det Historiske Selskab! Vi har blant annet fått avholdt jubileum, og vi har vært på studietur. Men til tross for dette så skjer det alltid mer i kulissene enn hva som synes fra utsiden, og i et ønske for at det skal være mer åpenhet fra styret vil vi derfor komme med en liten oppdatering om hva vi har gjort siden jul, samt litt hva vi prøver å jobbe med nå.
En stor endring etter jul er at vi har fått et nytt styremedlem. Sander valgte å gi seg som styremedlem, og vi takker han for den innsatsen han gjorde for styret i løpet av tiden han var med. Dermed har vi også tatt opp et nytt styremedlem for å fylle rollen til Sander, og til den valgte vi å ta opp Hera, som var en av kandidatene til rollen på generalforsamlingen i høst. Hera har derfor nå rollen som styremedlem i styret, og vi er glade for at denne overgangen gikk veldig bra.
En annen ting vi for tiden jobber med er å forbedre samarbeidet vårt på tvers av linjeforeningene på instituttet. Tidligere har DHS samarbeidet med både Theodor og Kultura, men nå jobber vi for å få innledet et nytt samarbeidsprosjekt sammen med dem, pluss Ilion og MAST linjeforening. Disse linjeforeningene er alle foreninger med en eller annen tilknytning til historiefeltet, og mange av deres medlemmer tar felles fag med DHSere. Ved å kunne få til et samarbeid på tvers av foreningene vil det kanskje bli både flere som man kjenner til i for eksempel HIST1000 forelesninger, samt at det kanskje blir lavere terskel for oss historiestudenter å ta fag som egentlig hører til kulturminneforvaltning. Vi har nylig startet å jobbe med dette samarbeidet, så vi regner med at dere kommer til å merke mer til det fra neste semester av.
Til slutt vil jeg også dele våre tanker for DHS fremover, og noen ting som man kan glede seg til. For de som har savnet salg av merch i år, så har jeg en gladnyhet å komme med. Vi håper å få tatt bestilling for ny runde mer merch over sommeren! Vi prøvde å få dette til tidligere i år, men vi har hatt litt trøbbel med kontakten med de vi i utgangspunktet skulle bestille merch gjennom. Nå ser det dermed ut til å ordne seg med en annen leverandør, så vi håper å kunne ta bestillinger snart!
Som vanlig på slutten av året ser vi at deltakelsen på våre arrangementer går veldig ned. I år håper vi kanskje å få noe svar på hva folk tenker om arrangementene våre, og om DHS generelt, så vi som linjeforening kan bli enda bedre. Vi er her for dere studenter, så vi ønsker at vårt tilbud til dere skal være så bra som mulig, og at det er et tilbud dere faktisk vil benytte dere av. Hvis vi får bedre innsikt i dette så håper vi at vi ser at det er enda flere som vil delta på arrangementer. Derfor vil det senere i år komme en spørreundersøkelse vi håper så mange som mulig vil svare på!
Dette var alt for denne gang, nå ser vi frem mot sommeren og ønsker dere alle lykke til med både eksamen, og innlevering av bachelor og master!
Med vennlig hilsen,
Tobias Sørensen
Reisebrev fra Budapest
Det Historiske Selskab har vært på en Faglig-Sosial tur. Denne gangen gikk turen til en av Midt-Europas største og mest historierike by, Budapest
Kjært barn har mange navn... satt sammen til ett, Budapest. Med bydeler like varierte som landets historie var vi sikre på at turen ville passe kultursultne historikere fra DHS perfekt. Historien til Budapest kan vanskelig oppsummeres kort, men stikkord er Østerrike-Ungarn, Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Går man tilbake i tid kan man føre bydelen Buda sin historie tilbake til den romerske kolonien Aquincum. Under middelalderen ble Buda til Ungarns hovedstad, mens på andre siden av Donauelven vokste Pest frem som en handelsby. I 1873 ble byene slått sammen til én by. Og for en by det er!
Som historiestudenter var vi veldig fornøyde med beliggenheten på hostellet, som var i det jødiske kvarter. Vi bodde kun et par minutters gange unna den største synagogen i Europa, synagogen i Dohany, et vakkert bygg fleres av oss valgte å besøke. Området rommet på sin høyde en stor minoritet jøder, som utgjorde for litt over hundre år siden 20% av befolkningen i Budapest. Hostellet i seg selv var stille og koselig, med gode muligheter for å slappe av og være sosiale før kvelden ute på byen.
Den første dagen erfarte vi en mulig grunn til at romerne valgte å kalle området for Aquincum (den vannrike), for det regnet heftig under den guida turen vår. De lokale guidene var selvfølgelig klare for det og ga oss noen søte gule paraplyer. Noe annet de var godt forberedt på var å fortelle om Pest. Vi tuslet i regnet og fikk en god introduksjon om bydelen vi bodde i. Spesielt populær var Frihetsplassen med minnesmerker som forteller om de mange perioder Ungarn ikke har vært frie. Blikkfanget i plassen var krigsminnet bygget av sovjeterne. Rett bak hadde ungarerne bygget en statue av Ronald Reagan, noe vi koste oss mye med. Turen avsluttet vi kort tid etter guiden stolt hadde vist frem parlamentsbygningen, en ekte perle vi var nødt til å gå forbi flere ganger i løpet av turen.
Dagen etter Pest var det Buda som sto på agendaen. Da reiste vi opp Budahøyden og gikk samlet inn i historiemuseet til Buda slott. Der inne kunne vi se gjenstander og ruiner fra de mange hundre årene slottet har eksistert. Etter det var vi frie til å tusle hvor vi ville. Noen valgte å bli en stund i Buda og blant annet se utsikten fra den flotte Fiskerbastionen, andre gikk inn i kunstgalleriet inne i selve slottet. Mange hadde andre ting de gjerne ville se i byen og koste seg med det. Det fikk man ekstra god tid til dagen etter, hvor planen var å ha ingen planer. Fridagen ble blant annet brukt på å besøke de kjente termiske badene, dra på museum, shoppe og besøke biblioteker. På kvelden møttes hele gjengen på en restaurant for et måltid spandert av DHS. En fin kveld med selvfølgen gulasj til forrett. Dagen etter avsluttet vi turen med et inntrykk da vi dro innom The House of Terror. Et museum for kommunisttiden i Ungarn.
Med alle disse inntrykkene skulle man trodd at vi var tilfredse med å dra hjem, men vi kunne nok ha blitt enda lenger. Det var midlertidig ikke mulig, for hjem til Trondheim måtte vi. Selv om vi hadde høye forventninger før turen ble vi mektig imponert. Vi fikk en smakebit på hva Ungarn sin kultur og historie har å by på og det smakte. Satt på spissen var turen til Budapest en ekte kulturfest!
Brev og bilder av Joakim Kirksæther
Masterstudent i Historie
Hvorfor søke master?
Da jeg begynte på historie var jeg ganske klar på at jeg ville ta master etter jeg var ferdig med bacheloren min, og det angrer jeg ikke på. Master i historie gjør at du kan gå enda mer i dybden på det du er interessert i, og det er noe jeg synes har vært veldig spennende. Selve bachelorskrivingen var jo første gangen at man fikk jobbet selvstendig med historien om noe man selv ville studere, fremfor hva som var på pensum, og masteren er bare en enda mer omfattende bachelor. Med masteren kan du gå videre i dybden og finne ut av noe du selv ønsker å forske på. Noe av det jeg synes er morsomst med historie er å åpne dører. Ved å åpne dører finner du ut hva som er innenfor, og du kan utforske det innenfor døra og finne nye dører. Sånn sett er historie litt som å jobbe som detektiv, og det er noe av det jeg liker best med å kunne jobbe med min master.
Hva er bra med masterstudiet?
Det som er bra med masterstudiet er at en får en fastere sosial gruppe å være med. Igjennom bachelorløpet kan det oppleves noe flytende hvor folk faller fra eller kommer til. På masterstudiet blir en tildelt egen lesesal plass hvor en ofte møter andre masterstudenter i samme studie. Faglig gir det nye utfordringer, samt en spesialisering som en ikke hadde i bachelorløpet. En blir gitt en mulighet til å spesialisere seg innenfor et felt som trenger nettopp din forskning og din vinkling. I løpet av de to årene blir en mer sammensveiset med medstudentene og får bedre kontakt med forskningsmiljøene på instituttene. En får tid til å jobbe med et prosjekt, og nettopp masteroppgaven gjør deg mer attraktiv for arbeidsmarkedet, har jeg hørt. Gjennomføringen din av et stort forskningsprosjekt gir positive konnotasjoner, samt den analytiske kompetansen en blir gitt.
Hvilke arbeidsmuligheter har man?
Helt fra jeg startet på historie, første året på bacheloren, var jeg klart på at jeg ville gå master. Grunnen til det var at jeg ville bli lektor, og for å bli lektor måtte man ha master og PPU, og for å ta PPU måtte man ha master. Etter årene på historie har lektordrømmen endret seg litt, men jeg angrer likevel ikke på at jeg valgte master. Det man lærer i løpet av masterstudiet på historie åpner mange dører for yrkeslivet. Man kan faktisk bli både utenriksminister og taleskriver for utenriksministeren med en master i historie, tenk på det! Selv ønsker jeg å anvende min kunnskap fra historie enten i mediebransjen eller museumsbransjen samtidig som jeg har læreryrket i bakhand. Det er for eksempel mange med master i historie som jobber for NRK. Eksempler på sektorer man kan jobbe i er dermed arkiv, bibliotek, museum, skoleverket, offentlig forvaltning, forskning, media, interesseorganisasjoner, næringsliv og flere. Man kan også finne eksempler på hva tidligere masterstudenter i historie jobber med på NTNU sine nettsider. Det er viktig å tenke over hva man lærer på studiet, ikke bare historien, men også arbeidsmetodene man lærer. Ved å tenke over dette innser man at man kan være nyttig i veldig mange ulike sektorer, ikke bare de som omhandler historie.
DHS sitt 15-års Jubileum
Det Historiske Selskab. En linjeforening født ut av studenters hjerter, formet av landets fremtidige ledere, drevet iherdig videre igjennom generasjoner. Et samlingspunkt for unge lovende, et diskusjonsforum for historiske utviklinger, dagens samfunn og viktigheten av skum i øl.
Lange linjer kan dras, til Herodot, videre gjennom Olav den Hellige, for så å møte på Marie Curie, og helt frem til DHS sine mange Ledere, Nestledere og videre til Styremedlemmene. Alle er en del av den samme historien. Som historiestudent kan forfatteren av denne teksten meddele at noen av disse helt klart var viktigere for nasjonsdanning og utviklingene som sådan. Da snakker jeg selvsagt om DHS sine styremedlemmer, medlemmer samt bidragsytere.
Historien skal feires. Det Historiske Selskab sin historie skal feires. 15-år har gått, fort eller sakte vil jeg ikke bestemme. Vi samles for å minnes en tid som var, feire den som er, og diskutere den som skal bli.
Vi samles i ærverdige Banksalen. Vi skåler sammen den 11. Mars. Vi humrer og ler klokka 18:00.
Påmelding koster 500kr for medlemmer av DHS. Ikke-medlemspris er 600kr.
Påmeldingsskjema: https://forms.gle/jJ5QrBFXU66JuQtMA