Studietur til Budapest 2023 - DHS

Påmelding til studietur 2023 med DHS!

Årets studietur med DHS går til den svært historiske byen Budapest (for de mindre behendige i geografi, er det hovedstaden i Ungarn), en aldri så liten estetisk tilfredsstillende perle ved bredden av Donau. I kjent DHS-stil blir det ulike spennende arrangementer med et fokus på læring og sosialt samvær, oss historiestudenter i mellom. Så hvis du elsker barokk-arkitektur og storslagne slott mens du seiler nedover Donau og nyter en porsjon gulasj, vet du hva du skal gjøre; meld deg på!!

Påmeldingen er bindende, dette fordi det er store utgifter i forbindelse med arrangeringen av turen, og vi har behov for forutsigbarhet også med tanke på de begrensede plassene. For ordens skyld, er det 40 plasser, øvrige påmeldte vil havne på venteliste. Det vil også være førsteprioritet på plassene til de med DHS-medlemskap.

Vi drar 26 mars nedover med Norwegian, og tilbake til Gardemoen 31 mars. Slik at de som skal kan dra rett på påskeferie!

Turen koster per person 3750 kroner og betales til kontonummer: 6402 05 02213. Merk betalingen med fullt navn og mail.

Fristen for å melde seg på og betale er 10. mars, med mindre det blir fullt før det.

Her er linken til påmelding:

https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSfRjhwdeqPeZdmCRRRUVdumJ1MRdf5LW3Z4q6vCW-L8zUg9aQ/viewform?fbclid=IwAR2QChdiwL4-GoRQ2bkW7Aw-8zZorMC6eGtOv5DBH5uWFOW20PPsy4kf6qU

Søk til vår aktivitetskomité

Det er mulig å søke på vår nye aktivitetskomitée. Vær med på å bestem og arranger aktiviteter for linjeforeningens medlemmer. Studenters psykiske og fysiske helse har vært vist at kan være bedre. Og sosial aktivitet er påvist å være en god medisin for nettopp det. Vær med på å bedre vår studenthelse! Mulige aktiviteter kan være volleyball, ski, vanlig turgåing, frisbeegolf osv.

Komitéen ledes av aktivitetslederen vår: Bror Magnus de Vries. Søk da vel!

Søkere vil bli kontaktet og tatt opp gjennom et lavterskel intervju.

Søk her: https://forms.gle/55z9iPk7jGmNmpNh9

Frist for søknader 27. januar

Bok-tips inn i Juleferien

De mange eksamene er på vei til å ta slutt, og julefreden faller over selv de mest stressede studentene. Bruker du ferien din på å lese bøker, så har vi spørt et knippe leseglade studenter om hvilke bøker de kan anbefale deg.

Halvdan Orning anbefaler:

Årene av Annie Ernaux

Årene av Annie Ernaux:

Annie Ernaux stakk av med årets nobelpris i litteratur, mye takket være mesterverket Årene. Med tanke på dette finnes det kanskje andre bøker som behøver publisiteten mer. Likevel gjorde boka såpass inntrykk på meg at jeg ikke føler jeg kan snyte den for litteraturverdens gjeveste pris: DHS’s bokanbefalingspalte

Årene er en slags kollektiv selvbiografi. Boka følger tiden Ernaux har levd i (fra 1940 til idag), men isteden for å fokusere på eget livsløp setter hun søkelyset mot de kollektive erfaringene. Som leser sitter man igjen med et inntrykk av at man ikke har lest historien om Ernaux, men om en person som nærmest kunne vært hvem som helst innenfor den gitte tidsrammen. Ernaux makter på imponerende vis å fange opp tidens gang, fortalt gjennom både små og store begivenheter, som alle setter sine spor i livene våre. Boka har et ekstremt nøkternt språk, tettpakket med skarpe velformulerte passasjer. På omlag 200 sider belyses det mer enn mange forfattere hadde klart i et helt trebindsverk.

To tomler opp fra meg!.

Ulrik Dager Sneve anbefaler:

Min Kamp (Bind 5) av Karl Ove Knausgård

Ulrik Dager Sneve anbefaler også:

Selvportrett av Eduard Leve

Min Kamp (Bind 5) av Karl Ove Knausgård:

Kan anbefale fente bind av Min Kamp av Karl Ove Knausgård. Man trenger ikke å lese noen av bindene verken før eller etter femmern for å ha glede av de drøyt 600 sidene med litteraturkunst. Knausgård leverer et driv og et språk som faller så naturlig på samme tid som det er sofistikert, slik at det aldri blir kjedelig. Dessuten vil den appellere ekstra til alle med sterke følelser for Bergen.

Selvportrett av Eduard Leve:

Der Knausgård bruker i overkant av 3000 sider på å fortelle om seg selv, gjør Leve det på 78. Noe slikt formulerte en anmelder seg en gang om denne boka. Den er fylt med kompakte og intrikate setninger som avslører nesten alle sider ved forfatterens liv. Etter å ha lest den vesle boken føler mange lesere at de kjenner franskmannen bedre enn sine beste venner, og kanskje bedre enn seg selv. Det kan framstå som provoserende og slapt forfatterarbeid for noen, men det er i hvert fall ikke så mye å risikere all den tid boka er så kort.

Kristin Mostad anbefaler:

En dag i desember av Josie Silver

En dag i desember av Josie Silver:

Om du er lei av pensum og trenger en bok som er veldig lett å lese er denne boken perfekt for deg. Dette er ingen Shakespeare men definitivt vært det om du trenger noe som går litt fort, som har en lett historie, som til tider kan være litt vell klissete. En veldig typisk julebok om du heller vil lese en bok enn å se enda en til Hallmark-film.

Magnus Ryen anbefaler:

The Sailor Who Fell from Grace with the Sea av Yukio Misima

Denne boken kan ligne på Lord of the Flies, men satt i en Japan etter andre verdenskrig. Den griper deg med utfyllende skildringer og handlinger som er vanskelig å bli opprørt over. Noe i mellomgulvet merker at dette er en bok som ikke er redd for å la deg kjenne på avsky. En guttegjeng som nærmer seg fjorten år gjør alt de kan for å bli voksne menn som ikke har emosjonelle tilknytninger til noe. Dette kaller de oppdraget og målet er en evig objektivitet. Fortellingen i boka viser Japan i en tid med Amerikansk innflytelse og hvordan en sjømann håndterer livet på havet i motsetning til livet på land. Boka er i seg selv interessant og bunnet i en Japansk kulturell stolthet. Forfatteren, Mishima, led også av denne stoltheten. Han tok livet sitt ved ritualet seppuku etter å ha fullført tetralogien om havet.

PS. Coveret hjalp veldig i kjøpet av boka.

Med det ønsker vi deg god lesing og ikke minst en hyggelig jul.

Ses

DHS fotball høstsesongen 2022

Første gang siden høsten 2019 var det klart for en ordentlig kampsesong for DHS fotball. Med påmelding i 7dentligaens 4.divisjon fikk vi prøvd oss mot både Gløshaugen og Dragvoll linjeforeninger. Vi møtte realitetene i første kamp mot Placebo, noe medisin greier, som overkjørte oss 9-1. Etter to år med bare trening og en treningskamp mot Theodor, Arkeologi, viste seg på Eberg denne dagen. Men vi lærte også at vi har en habil keeper, som klarer å holde oss under tosifret antall baklengsmål.

Kamp 2 var mot Marin FK, noe marinteknikk greier, en regntung dag på Eberg sine baner. Med en sterk første omgang var det fortsatt ganske jevnt. Men vi fant ut at et formasjonsskifte viste for mange tydelige svakheter. Dette med kombinasjon med tunge bein gjorde at det står oppført 11-2 tap i dommerens bok.

Kamp 3 var mot et lag med rart lagnavn, Janus B-for-beast-lag. Like rart som lagnavnet, var laget. Vi gikk dessverre her også på bananskallet å bytte formasjon etter pause og under flomlyset gikk vi på et 5-1 tap.

Kamp 4 var mot Dragvoll laget og en arg konkurrent, Eureka. De tar mye fra historiefaget og traver rundt på Dragvoll slik som oss. Kampen var intens, hvor blodige neser og harde taklinger ble utdelt. Etter hard konkurranse, med mål tjent gjennom defleksjon og nære utligninger ble det her et knepent 3-1 tap for våre dragvollnaboer.

Kamp 5 – Etter en gradvis bedre form og bedre resultater var DHS fotball på vei mot nye høyder. Det har surret rykter rundt lagets historie, hvor det ikke er notert en seier i tellende kamper siden opprettelsen av linjeforeningen for 15 år siden. Mandag den 3. oktober virket for mange en vanlig dag. Men før klokken rakk å ble 19:30 ble det her skrevet historie på Eberg sine bedriftsbaner. Et hederlig lag som tidligere har kjempet seg igjennom ydmykende resultater og i vær som ikke er lik bikkja, kunne nå rekke hendene i været og skrike sine jubelbrøl. Under kampen kom det til og med tilrop fra motstander lagets tilskuere som mente at de ikke kunne tape mot «et forbanna lag fra Dragvoll». Men jaggu om de gjorde. Jaggu om de gjorde kjære leser. Lobber fra god distanse, spisser som runder keeper og finter i fleng la sitt preg på denne kampen som vi kom seirende ut av, 5-3.

Kamp 6 var mot Nutrix og vi ble her dratt ned på jorden med et 9-0 tap. Ingen flere kommentarer.

Kamp 7 var mot Bævernes Ballklubb. Denne var preget av intensitet og en plagsom jevnhet. Vi hadde dem i vår hule hånd med en 5-3 ledelse, takket være bidrag fra “Høye-Lars” og “Toppscorer”- Lars Johannessen. Men ble dessverre opp hentet i løpet av tre minutter. Vi ente kampen skuffet over å tape 2 poeng, noe som kunne være en uvirkelig følelse i starten av semestret.

Kamp 9 var siste kamp før jul mot Placebo igjen og vi gikk denne dagen 8-2 tap, noe som var en forbedring. Men disse er en av divisjonens beste lag og enkelt spillere.

(Kamp 8 – ble en walkover grunnet at vi ikke hadde mulighet til å stille lag i høstferien)

Siste trening bilde

Alt i alt en god sesong i 7denterligaens nest siste divisjon. Med første seier i manns minne sier spillere og forfatter seg fornøyd. Målet for neste semester er flere poeng, og flere seiere.

Laget etter en treningskamp mot Erudio i -8 grader

DHS den siste tiden

Generalforsamling

Etterfulgt av slab på kiegla

Den 21. september var det klart for Det Historiske Selskabs årlige generalforsamling i ærverdige D10. Hvem skulle velges som ny leder? Hvem skulle benkes? Hvem skulle takke ja til benkning? Nervøsiteten var til å ta å føle på. Før taler, avstemminger og billedtakinger, gikk det avtroppende styret gjennom året som var og den økonomien som det nye styret arver. Økonomien er stabil og året som var inneholdt studietur til Praha, de tradisjonelle aktivitetene som quiz og slab, og selvfølgelig julebordet vårt.

Så var det duket for valg av et nytt styre. Ved talerstolen var det flere som talte sin sak for å bli stemt inn. Under vanskelige økonomiske tider med strømpriser og krig i Øst-Europa, har det nye styret flere utfordringer å ta fatt på. Det betyr derimot ikke at linjeforeningen skal arrangere mye gøy og faglig spennende.

Quiz

Den 4. oktober var det duket for quiz med innvielse av den nye quizmasteren: Synne! Det var godt oppmøte og gode quizspørsmål. Det er ingen tvil om at quiz er noe vi historikere er glad i, da konkurranseinstinktet, hvisking og småpanikk fordi man har svaret på tunga kicker inn i det øyeblikket Synne stiller et spørsmål. Mange nøt god drikke mellom rundene, og stemningen var generelt på topp. Det var nok samtlige som ble overrasket over at Otto von Quizmark ikke stakk av med seieren denne gangen, men havnet på en andreplass bak de fantastiske Charles Taylors disipler (skribentens eget lag). Alt i alt en godt gjennomført quiz. 

Slab

DHS hadde Slaberas på Kieglekroa den neste uka. Dette var også høstferie uken, og det ble derfor ikke satt opp et større arrangement. Slaberaset var ikke overfylt med folk, men det er gitt beretninger om at det absolutt var hyggelig å snakkes over en bever, mulvarp eller hamster, eller alkoholfri drikke som også er godt. Slaberaset er et viktig sted hvor historiske diskusjoner foregår, og tanker rundt studie og dens oppgaver, men også de sentrale tankene rundt det å være student og i det hele tatt det å oppleve livets mange opp og nedturer. 

Kino

Torsdag den 20. oktober arrangerte DHS en kinofremvisning av Norges Oscar-kandidat Krigsseileren. Med godt oppmøte ble kinolerretet fylt med historien om en krigsseiler under andre verdenskrig spilt av Kristoffer Joner. Vi ble dratt med på historiske hendelser og dramaet som foregikk hjemme sant ute på havoverflaten. Etter filmen var den overordnede følelsen hos de fleste av vi hadde opplevd en vel gjennomført film. Noen ga uttrykk for at en skulle tro det var en krigsfilm, men at den hadde med mye utenfor den tradisjonelle krigsfilm-tropen. DHS kan anbefale alle interessert i historie å se denne filmen om en gruppe som var så viktig under krigen som i ettertid ble glemt og ikke tatt vare på av staten. 

Halloween

Tirsdag den 25. oktober var det duket for DHS sin helt egne Halloween-fest på cafe 3B. Her dukket det opp studenter i alle slags kostymer, Patrick Bateman, Hermine, “The Rock”, Draco Malfoy med flere. Under arrangementet var det en gjettelek hvor deltakere førte hånden sin ned i en boks med noe uvisst i. Det ble også delt ut priser. Morsomste kostyme gikk til Jacob Andersen som var kledd som Alex DeLarge fra A Clockwork Orange. Beste parkostyme gikk til SvampeBob superheltene Havmannen og Blåskjellgutten, adaptert av [...] og [...]. Siste og viktigste pris, sexyest kostyme, gikk til Kristin Gjønnes. 

Quiz nr.2

Det var igjen duket for spørsmål fra Synne på Den Gode Naboen. Gnistene fra hjernebarken kunne høres lang vei. Denne gangen var det “Teflonhjerne” som gikk av med Quiz seieren.

Senere vil de komme et innlegg om fotballsesongen hittil.

Hva kan du forvente den neste måneden:

Minervas

Tordenskiold dødsfest

Quiz

Julebord (med studietur kunngjøring)

Leder for Aktivitetskomite

Nå er DHS sin Informasjonskomite og Arrangementkomite oppe og går. Det stopper derimot ikke der. DHS har tidligere hatt aktivitetsdager og fjellturer med mer. Dette er noe vi ønsker å strukturere bedre, med opprettelsen av en Aktivitetskomite. Denne komitèen vil stå for linjeforeningens aktiviteter. (Les fotballaget går ikke under her) For å lage en aktivitetskomite trenger den en leder, og vi ønsker derfor å lyse ut denne stillingen. Har du lyst til at DHS skal ha flere aktiviteter som f.eks. skitur, vollyball, frisbeegolf, gamingkveld eller noe annet er det bare å søke. Som leder vil du få ansvar for komitemedlemmene dine og at aktivitetene går sin rette gang. Per dags dato har DHS et fotballag. Det står ikke noe i veien for å danne egne lag for de nevnte eksemplene eller andre aktiviteter. Det å være i aktivitet er noe som er viktig for mental og fysisk helse, men det er mange forskjellige måter å nå det på. Derfor står komitéen og lederen fritt til å løse dette på den måten som dere selv velger.

Vervet inneholder ikke noe stor arbeidsmengde, og om du har et ønske om å forbedre aktivitetstilbudet ved DHS vil det være til hjelp for deg og linjeforeningen. Det er et verv som er enkelt å kombinere ved studiet, i tillegg til at det er sosialt og gir deg lederkvaliteter.

Søk her: https://forms.gle/dtuiEBy2KuuNaTBd8

Søknadsfrist: Søndag 13.11 Kl.23:59

DHS sine Komitéer

Som en del av DHS sin nye satsning på å involvere flere medlemmer i linjeforeningen i den daglige driften, og de jobbene som vanligvis bare har vært reservert for styret, har vi opprettet to komiteer hvor medlemmer av linjeforeningen kan være med på å forme DHS og være mer aktiv i de tingene vi driver med. Disse nye komiteene er DHS Informasjonskomite og DHS Arrangementskomite. Har du lyst til å være vårt nye komitemedlem? Søk deg til komiteene innen 9 oktober, så kan nettopp du være med på å forme linjeforeninga! Søknadsskjema til komiteene finner du lenger ned på siden under den enkelte komiteen.

DHS Informasjonskomite

DHS har en rekke informasjonskanaler som vi bruker for å nå ut til våre medlemmer, og å holde styr på alle disse er ikke alltid like lett. Derfor trenger vi nettopp din hjelp for å gjøre DHS enda bedre på nett! Alt fra våre sosiale medier kanaler, til nettsiden er ting som må oppdateres på jevnlig basis for at medlemmene i DHS skal vite hva som skjer. Kunne du tenkte deg å hjelpe oss med nettopp dette, da er et verv i DHS Informasjonskomite noe for deg!

Den nye informasjonskomiteen vil bistå komiteleder og informasjonsansvarlig i DHS, Magnus Ryen, med blant annet å lage innlegg til diverse sosial medier plattformer, være med på å ta bilder ved arrangementer og skrive artikler og lignende til nettsiden vår. Et verv i DHS Informasjonskomite er et allsidig verv hvor man kan kombinere flere kreative aspekter i arbeidet.

Søk her: https://forms.gle/eYvjWAAxSiNsZZ8K6

DHS Arrangementskomite

DHS har opp igjennom hatt mange spennende arrangementer, men vi kan alltid bli enda litt bedre! Har du lyst til å være med på å planlegge DHS arrangementer og være med å stå for gjennomføringen av disse? Da er DHS Arrangementskomite komiteen for deg! Som komitemedlem i vår arrangementskomite vil du få muligheten til være med i flere aspekter av DHS sine arrangementer. Har du gode ideer til hvordan vi burde gjennomføre våre arrangementer, eller til flere arrangementer vi ikke har hatt før? Da er et komitemedlemsverv her den perfekte måten å være med på å påvirke våre arrangementer.

I DHS Arrangementskomite vil komitemedlemmene ha flere arbeidsoppgaver som vil bistå og hjelpe komiteleder og sosialt ansvarlig i DHS, Elham Zahraee, med planleggingen og gjennomføringen av linjeforeningen sine arrangementer. I år har vi en rekke spennende arrangementer som du kan få være med på å gjennomføre og planlegge. Som tidligere vil vi i år arrangere både Halloween og julebord, men spesielt for dette skoleåret er at vi også skal arrangere DHS sitt 15 års jubileum! Dette vil bli en stor oppgave både for oss som linjeforening, men også DHS Arrangementskomite.

Søk her: https://forms.gle/21GBhDdXQsetkMQm7

Historiske bok-tips

Da har høsten inntruffet for fullt i Trøndelag og det er på tide å snike seg opp i sofaen tullet inn i et godt pledd med kakao og en god bok. Vi har hørt litt med historiestudentene våre for å kunne anbefale fem historie-inspirerte bøker som kan være en avbrekk fra pensum, men likevel lære oss noe.

Lasse Zetterlund anbefaler:

Prisoners of Geography av Tim Marshal

Prisoners of geography av Tim Marshal:

Boken beskriver den geopolitiske situasjonen i verden igjennom ti kart. Lurer du på hvorfor Russland ønsker å kontrollere Ukraina, hvorfor Kina og Japan slåss om små øyer i Østkinahavet? Eller hvorfor India og Pakistan er så opptatt av Kashmir. Da gir denne boken et godt overblikk over disse og andre konfliktområder i verden.

Magnus Ryen anbefaler:

En gentleman i Moskva av Amor Towles

Magnus Ryen anbefaler også:

We wish to inform you that we will be killed tomorrow av Philip Gourevitch

En gentleman i Moskva av Amor Towles:

Det var en varm sommerdag på Gardermoen, og jeg vandret rundt på en bokhandel. En svart bok med gull-motiv fanget blikket mitt. Den handler om en adelsmann, og gentleman grev Rostov, som ble satt i husarrest på livstid i et hotell i Moskva etter den russiske revolusjon. Det gir kanskje ubehagelige minner til korona og karantene. Men En gentleman i Moskva er behagelig lesning, med fortellinger om et, og flere, liv som utfolder seg inne på det storslåtte hotellet Metropolis. Du møter bartendere med lyttende ører, unger som vokser opp og sovjetiske offiserer. Denne boka er som et levd liv, fylt med minner og følelser av håp gjennom barna. Som livet selv, går lesingen av denne boken skremmende fort.

Sitat fra boken: «Det som betyr noe [her i livet] er om vi har mot nok til å våge oss videre selv om vi vet anerkjennelse ikke vil komme.»

We wish to inform you that we will be killed tomorrow av Philip Gourevitch:

Dette er en bok som på en annen side er ubehagelig samtidig som den griper ved første side. Faktisk en bok som er vanskelig å legge fra seg, samtidig som den på noen måter er vanskelig å lese. Boken er fortellinger fra Rwanda og folket deres som opplevde et folkemord. Den viser menneskelighetene, umenneskelighetene og hvordan naboer forvandles til folkefiender over natten.

Folkemordet i Rwanda er noe studenter og elever ikke lærer mye om. Mulig det er litt for perifert for det norske skolepensumet. Det skjedde tross alt ikke i Europa og ikke av europeere. Men det som skjedde i Rwanda var påvirket av å ha gjennomgått kolonistyring fra både Tyskland og Belgia. Og FN sine styrker var på jorden som etter hvert ble fylt med blod, uten å kunne gjøre annet enn å telle lik. Om du vil vite mer om hva som skjedde, anbefales denne sterkt for å fylle kunnskapshull og interessen for alt humant.

Kristin Mostad anbefaler:

Cilka’s Journey av Heather Morris

Cilkas journey av Heather Morris:

Har du lest The tattooist of Auschwitz skrevet av Heather Morris og likte den veldig godt? Da må du ikke gå glipp av Cilkas journey av samme forfatter. Vi møter Cilka så vidt i The tattooist of Auschwitz, men det er på ingen måte nødvendig å lese denne før du leser Cilkas journey. Boka handler om Cilkas liv i Auschwitz og livet etter, og er basert på en virkelig historie. Ikke alt som skjer i boken har faktisk skjedd med én og samme person, men er sydd sammen av litt forskjellige beretninger fra livene til flere kvinner i samme situasjon. Boka er veldig god skrevet og den er veldig rørende, og ikke minst et viktig perspektiv på en historie vi begynner å bli veldig kjent med. Morris har også kommet med en tredje bok Three sisters som nå er høyt på leselista.

Matias Fjærli anbefaler:

Hundreåringen: som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson

En historiskinspirert roman hvor vi følger svenske Allan Karlssons reiser på 1900-tallet. Allan klarer å rote seg bort i en lang rekke av de viktigste hendelsene i det 20. århundret slik som oppfinnelsen av atombomben, Maos Kina, Stalins Sovjet og mye mer. Boken er enormt underholdende, og til tross for den åpenbart store friheten forfatteren har tatt i å sette hovedkarakteren inn i de ulike historiske hendelsene, gir den en overraskende god oversikt over de største politiske aktørene og begivenhetene fra den Spanske borgerkrigen til Sovjetunionens kollaps.

Minervas Spurv med Monica Miscali

I denne utgaven av Minervas spurv har jeg vært så heldig å få med meg Monica Miscali. Monica er en professor som mange på historie allerede kjenner til, og som dere nye studenter, helt klart kommer til å bli godt kjent med i løpet av tiden deres her. Monica er en engasjerende underviser, som er lidenskapelig interessert i historie. Med hennes bakgrunn fra Italia, og hennes internasjonale erfaring både gjennom jobb og studie, er Monicas perspektiv på historie meget interessant. Selv om tiden ikke alltid strekker til for Monica slik som hun gjerne skulle ønske, er hun alltid blid og imøtekommende, og finner alltid tid til studentene. For de som ikke har vært borte i Minervas spurv enda, så er det kort forklart et intervju for å bli bedre kjent med noen av professorene i historie.

Hva var det som gjorde deg interessert i historie?

 Jeg må jo si at jeg har alltid elsket historie, helt siden jeg var liten. Jeg studerte på en vitenskapelig videregående skole, og foreldre mine ville at jeg skulle bli lege eller studere økonomi, men jeg likte historie. Etter videregående skole var det et naturlig valg for meg å fortsette å studere historie, jeg har aldri angret på det valget. Jeg synes at historie er veldig viktig, og jeg synes det er synd at historie ikke har mer plass i skolen, og i læreplanene også her i Norge. De som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er jo selvfølgelig ikke mitt sitat, men jeg synes historie skulle hatt mye mer plass i alle fakultetene, ikke bare i det humanistiske fakultetet. Det får alltid mindre og mindre plass, og det synes jeg er trist.

Hvilke temaer innen historie synes du det har vært mest spennende å studere og forske på?

Jeg liker moderne historie og samtidshistorie, og jeg liker spesielt å forske på sosialhistorie, altså historie som er knyttet til vanlige mennesker. Derfor har jeg valgt å forstå meg på migrasjon og kvinners historie. Spesielt å se på hvorfor folk gjennom historien har flyttet på seg, og å forstå vanskelighetene som ligger i å flytte, følelsene til de som flytter. I tillegg er kvinners historie rundt migrasjon et tema som jeg synes er interessant, men som har vært neglisjert av historikere. Det er ikke like ofte at kvinner har vært studert av historikere, så jeg det gjør at jeg synes det er ekstra spennende å sette seg inn i. Jeg liker også å undervise i moderne historie, og historie knyttet til å forstå samfunnet, for å vekke studenters interesse, selv om det ikke alltid er like lett. Jeg skrev jo også min hovedfagsoppgave om sosialhistorie, og etter å ha studert i Italia, og da jeg kom til Norge var det annerledes hvordan man studerte temaet. Med blant annet tilgangen man hadde til arkiver, måtte jeg endre på temaene jeg studerte, etter som det var andre arkiver jeg hadde tilgang til her enn i Italia.

Hvor studerte du da du var student, og hvordan synes du det var å studere historie?

Jeg studerte jo som sagt i Italia, og har studert flere steder, der iblant Venezia, hvor jeg tok min master, og Firenze hvor jeg skrev min doktorgrad. Etterpå var jeg også i Sveits hvor jeg hadde min postdoktor tid. Jeg syntes tiden min som student var både lærerik og spennende. Professorene som jeg møtte under utdanningen min spilte også en viktig rolle siden de var veldig flinke. Jeg husker min veileder fra da jeg var doktorgradsstudent var en dame fra Frankrike, og hun lærte meg masse og var både veldig engasjerende og en kilde til stor inspirasjon for meg. Jeg husker fortsatt hennes forelesninger og våre samtaler under veiledningene, og hun hjalp meg veldig mye når jeg var usikker med oppgaven min. Jeg føler også at jeg har vært veldig heldig som har kunne få studere ved et internasjonalt universitet da jeg var i Firenze, The European University Institute, så det var studenter fra hele Europa, også fra Norge. Så det var et veldig lærerikt og spennende miljø, og jeg husker godt seminarene med folk som blant dem Jack Goody og Eric Hobsbawm, som jeg var alt for ung til å innse hvem var tilbake da.

Hva er det beste minnet du har fra tiden som student?

Det er mange ting som bringer frem gode minner fra studietiden min, det å lære nye ting, om temaer jeg visste veldig lite om fra før var spennende, men de beste minnene mine kommer nok fra doktorgradsperioden min. Det å kunne få muligheten til å forske på historie var veldig spennende, så sånn sett også det å få jobbe med min bachelor og master likte jeg også. Når du begynner med et prosjekt, og du ikke vet noe om det, og ikke vet hva du skal finne ut av, og etterpå å komme frem til sin oppgave. Den følelsen finner jeg igjen fortsatt når jeg forsker, og det er en egen tilfredstillelse en føler når man forsker og finner ut av ting. Selv om det ikke er så lett å alltid finne tid mellom undervisning og annet arbeid, så er det noe jeg virkelig elsker.

Hvordan var overgangen fra det å være student til å jobbe med historie?

Jeg er veldig fornøyd med den overgangen, og jeg syntes det har vært helt fantastisk å få kunne jobbe med historie. Jeg er glad for at jeg har muligheten til å kunne jobbe med historie hver dag, og jeg må si at jeg er heldig som kan få jobbe med det jeg har lyst til, selv om det ikke bare er enkelt. Jeg er jo en italiener som jobber i Norge, jeg har jo også jobbet i England og mange andre land, og det er mange daglige utfordringer, og ikke minst språk. Språk er alltid vanskelig.

Hva er noen av dine interesser utenom historie?

Det er mange ting, jeg elsker jo å reise, noe som jeg ikke har fått gjort på grunn av covid. Jeg elsker å kunne få oppleve andre kulturer, jeg er nysgjerrig, som også er grunnen til at jeg elsker historie. For meg er reising en måte å mate hjernen, men ettersom vi ikke har hatt muligheten til å reise så mye, så liker jeg også å trene, og å løpe, lage mat og å treffe venner. Jeg liker å være sosial, og jeg er også glad i å lese bøker.

Hva er det mest spennende historiske stedet du har besøkt, eller om det er et historisk sted du har besøkt som gjorde store inntrykk på deg?

Det er mange steder jeg husker godt tilbake på. Jeg vil jo trekke frem Italia, ettersom det er der jeg er fra, og jeg studerte som sagt i Firenze og Venezia, og det var fantastisk å kunne oppleve, og spesielt i Venezia å kunne gå i byen tidlig om morgen. Jeg er også alltid imponert når jeg drar til Roma og ser Pantheon, og tanken på når det ble bygget. Det er en ting som jeg synes er ganske spennende. Også Venezia og Firenze, som var vakre allerede i renessansen, så det å tenke på historien i disse byene. Sicilia også, med sine godt bevarte templer, er også en ting som imponerer meg. Men også rundt andre steder i verden jeg har vært, som å kunne se monumenter og historien i Kina for eksempel, og det er også derfor jeg elsker å reise. Også å lese om og forberede seg på det man skal se og besøke de ulike stedene man reiser, liker jeg. Selv om jeg er historiker så kan jeg jo ikke alt, så det å reise, og å kunne lese om de stedene man skal er fantastisk, så jeg gleder meg til å kunne begynne å reise igjen.

Hva er en bok du vil anbefale som noe en historieinteressert person virkelig burde lese?

Det er så mange bøker, som jeg husker tilbake på. Jeg liker veldig godt bibliografier, historie om folk og personer, så jeg husker jeg leste mye om Napoleon, og han som kommer fra en liten landsby i Corsica, og som ender opp som keiser, så tenker på han, men det er mange ting å lese om. Jeg husker før jeg kom til Norge, at jeg leste Knut Hamsun, om jakten på mat i Oslos gater, så når jeg kom til Oslo var jeg så nysgjerrig på å finne ut hva som var beskrevet i boka Sult, så det er jo mange bøker jeg kan komme inn på. En bok jeg leste i sommer er «The Banality of Evil» av Hannah Arendt, og jeg var veldig imponert over den boka, og den synes jeg alle burde lese, slik at disse banalitetene av ondskap ikke gjentar seg. Det var en bok som gjorde store inntrykk på meg.

Kan du si noe om det du jobber med nå, og har du noe vi kan se frem til som kommer ut?

Jeg er jo akkurat ferdig med en bok om italiensk innvandring til Norge, som kom ut i 2021, og den vil jeg veldig gjerne få oversatt til norsk, ettersom boka er på italiensk. Nå jobber jeg med historie om kvinneinnvandringen, for å se årsakene som presset kvinner til å emigrere er de samme årsakene som presset menn til å forlate sitt eget land. Historiske sett er det mange flere fordommer knyttet til kvinners migrasjon, og jeg vil gjerne se om det var samme fordommer som dukket opp i ulike land, og om det var forskjeller i fordommene som fantes mot kvinner som utvandret til USA, sammenlignet med hva som var tilfellet i Sør-Europa. Så jeg prøver å samle litt kilder, for å skrive noe om dette.

Hvilke tips til de nye historiestudentene som har begynt på NTNU nå?

Vær nysgjerrig, still dere selv spørsmål, vær kritisk til det dere leser, og vær lidenskapelig opptatt av det dere gjør. Alt dette gjør ting enklere, både med eksamener og forelesninger. Og de ting vi kanskje tror vi ikke liker, men hvis vi tenker over hva vi gjør, og stiller spørsmål, kan ting fort bli mye mer interessant. Ikke bare tenkt mot eksamen, men også tenk på at vi må lære historien.

Tips og triks fra en rutta student

Hei alle sammen!

Da har dere endelig kommet dere til Trondheim og begynt å studere! Gratulerer så mye og velkommen til oss <3

Her vil vi gi dere noen gode tips, både generelt for det å studere, men også for historie og kanskje mest velkomment er hvordan i all verden man skal komme seg rundt på Dragvoll.

Mange av dere vil gå inn i studietiden uten en eneste bekymring, og det er helt supert, men fordi jeg vet at det finnes mennesker som gruer seg og som bekymrer seg så kommer jeg i dette innlegget til å skrive en del ting som for noen kanskje kan virke litt banalt, men hvis bare én person finner trøst i det jeg skriver så er jeg fornøyd.

Som historiestudent vil du høre til på Dragvoll - Dragvoll kan virke forvirrende og overveldende når man først begynner her, men det er faktisk mulig å bli kjent, og nå skal jeg fortelle deg hvordan. Det første du kan gjøre er å bli kjent med mazemap, det er en nettside og en app med kart over alle campusene på NTNU. Det som er viktig å huske på er at «nivå 3» på Dragvoll betyr førsteetasje (gudene vet hvorfor) så ikke begynn å vandre i trapper hvis det står at du skal på nivå 3. Bokstavene foran romnummeret forteller deg hvilken campus rommet er på – som historiestudent vil du mest sannsynlig kun ha fag på Dragvoll så alle romnummer vil starte med «D». Er det «DL» betyr det at det er på Låven og er det «DI» betyr det at det er på idrettsbygget. En annen lur ting å vite er at romnummeret (på de mindre rommene) forteller deg hvilket bygg og etasje rommet befinner seg i. Eksempelvis vil rom «3511» befinne seg i bygg 3, nivå 5 (altså to trapper opp, siden vi starter på nivå 3).

Du står fritt til å ta notater for hånd, på pc eller på telefonen om du føler for det. Forskning viser at studenter som noterer for hånd lærer bedre, men du kjenner deg selv best så gjør det du føler for. Det kan være greit å huske på at det er ikke akkurat flust med stikkontakter i auditoriene så om du har en pc med dårlig batteri kan det være lurt å ha med en notatbok for sikkerhetsskyld.

Jeg anbefaler å lese pensum før forelesning, de fleste fag legger ut leseliste, med hvilke kapitler/bøker som er til hver forelesning og ved å lese dem på forhånd vil du få mer ut av forelesningene. Men om du finner ut at du syns det er lettere å lese pensum etter forelesning så gjør du heller det, bare pass på at du faktisk får lest pensum – det er mye å komme igjennom og det suger å føle at man henger etter. Det finnes også mange gode ressurser på nett – jeg kan blant annet anbefale «Crash Course History» på Youtube. Der vil du få en litt enklere innføring i historie som kan være et godt supplement til pensum, som gjerne er litt tungt å komme seg igjennom.

Det kan være litt stress å holde styr på alt, så det kan være lurt å sette opp en plan for semesteret. Sjekk ut når du har forelesninger og ulike innleveringer og hva som skal være lest til når. Ved å jobbe jevnt vil det ikke bli overveldende, også vil du ha tid til å gjøre mye gøy på fritiden.

Det er ikke faste plasser i forelesningsrommene, så sett deg der du har lyst til å sitte, prøv ut om du foretrekker langs veggen eller helt foran eller hvor som helst. Det er ikke obligatorisk å møte opp i forelesning, men man lærer mer ved å dra i dem, og erfaring tilsier at når du først begynner å skippe forelesninger så blir det vanskelig å komme seg tilbake i rutine igjen, så jeg anbefaler å møte opp.

I hvert eneste undervisningsrom henger det lapper med at det ikke er tillatt med mat og drikke, men min erfaring er at det er det absolutt ingen som bryr seg om. Jeg vil likevel anbefale at du kanskje ikke spiser makrell i tomat midt i auditoriet, da vil muligens folk rundt deg bli litt misfornøyde. Mindre luktende mat er det derimot ingen som vil si noe på.

Husk å søke om stipend og lån fra lånekassen. Du vil ikke få utbetalt stipendet før du har registrert deg som student og betalt semesteravgift, så husk å gjøre det også. Du vil få en mail fra NTNU med hvordan du gjør det. Hvis du av en medisinsk grunn ikke har mulighet til å ha deltidsjobb ved siden av studiet har du mulighet til å søke om tilleggsstipend. Stipendet heter «tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne» og gjelder de av dere som har for eksempel ADHD eller andre lærevansker, eller en kronisk sykdom som gjør at du rett og slett ikke har overskudd til å jobbe ved siden av. Du finner det ved å google navnet, da vil du finne et skjema som du må ta med til legen også sende inn til lånekassen. Erfaringsmessig så tar behandlingen av søknaden ganske lang tid så jeg anbefaler å være tidlig ute.

Apropos det – NTNU har mulighet til å tilrettelegge for dere som trenger det, du kan blant annet få tilrettelagt lesesalsplass hvis du (igjen) av en medisinsk grunn ikke klarer å bruke de vanlige lesesalene, eller du kan få mer tid på eksamen eller mye annet. Søk opp og se hvilke muligheter som er relevante for deg.

Når det kommer til å registrere seg på studentweb som jeg akkurat nevnte, hvis du går bachelor vil du vil få spørsmål om å velge «fag 2», og dette kan være litt forvirrende. Fag 2 er det vi studenter stort sett kaller breddeår, som er at ett av de tre årene du går bachelor skal du ha et årsstudium i et annet fagområde enn historie. Du trenger ikke stresse med å velge det nå, og du kan også velge om du vil ha breddeåret ditt i år to eller om du vil ha det etter du har levert bacheloroppgaven din. Bruk litt tid på å finne ut hva du vil ha breddeår i, det er mange spennende fag på NTNU, og du trenger altså ikke bestemme det nå i starten.

I august og januar får vi utbetalt «storstipend», og for mange kan det kanskje være fristende å bruke dette på morsomme ting, men husk at disse pengene er ment til å brukes til å kjøpe pensum og som et supplement til stipendet vi får utdelt resten av året så om du er lur setter du det på en sparekonto og bruker det jevnt utover. Det er lite kult å måtte ringe mamma og be om penger når det er tomt på kontoen …

Det finnes mange ulike måter å være student på, så jeg skal ikke fortelle deg hvordan du skal gjøre det, internett har utallige tips og triks og ulike studieteknikker – finn det som passer best for deg! Bruk lesesalene på skolen, les pensum og ta notater. Spør vennene dine om dere skal møtes for å snakke om pensum eller semesteroppgavene, og ikke mist motet når ting er vanskelig. De fleste andre syns også det er vanskelig, men vi kommer oss gjennom det sammen!

Professorene kan virke veldig skumle, men de er egentlig ganske hyggelige mennesker, så ikke vær redd for dem.

Studenter ved NTNU har mulighet for litt diverse helsehjelp gjennom SIT (Studentsamskipnaden i Trondheim) – hvis du finner ut at du bør ta deg en tur til tannlegen så kan du få dekket deler av prisen ved å sende en søknad til SIT, og de har ulike samtaletilbud hvis du finner ut at du trenger noen å snakke med. Sjekk ut SIT sine nettsider for mer informasjon om det. For øvrig vil jeg anbefale å skaffe deg en fastlege her i byen, det er sannsynlig at du blir her en stund og det er stress å få ordna seg legetime når du ikke har fastlege her.

SIT har også treningssentre rundt omkring i byen, til en veldig god pris. Det er ofte ganske fullt på treningssentrene i starten av semesteret, men det pleier å være en del frafall etter hvert og hvis du syns det er litt skummelt å trene så kan du trene på morgenen, da pleier det å være lite folk. På nettsiden til SIT kan du også sjekke pågang på de ulike sentrene, så ser du om det er mye folk eller ikke.

Trondheim er en nydelig by med mye spennende å gjøre, det finnes foreninger og lag ved NTNU for alt mulig, NTNUI tilbyr alt fra dans til rumpeldunk, så du finner sikkert noe artig å gjøre på fritiden.

En ting mange kanskje har hørt om studentmiljøet i Trondheim er Samfundet. Det er et ikonisk bygg med lange tradisjoner og en rik historie. Samfundet tilbyr mye artig for studenter. Følg dem på Facebook og se når de legger ut mulighet for å bli frivillig der, eller se om det er noen arrangementer du har lyst til å dra på. De har alt fra temafester til konserter til ølsmaking. Men som student i Trondheim er det ikke «obligatorisk» å være medlem av Samfundet, så hvis du er en person som ikke helt føler for å feste der så gjør det ingenting.

 Linjeforeningen vil ha arrangementer med jevne mellomrom, stort sett én gang i uka. Dette er en fin mulighet til å bli kjent med de andre studentene, og møte studenter som har andre fag enn deg selv. Vi arrangerer også mye faglig som kan være veldig spennende. Hvis du selv ønsker å sitte i styret kan du stille til valg når vi har generalforsamling i september. Se OM OSS for hvordan man melder seg inn i linjeforeningen.

Nå kommer jeg ikke på noe mer å gi tips om, men dere kan alltid sende en melding til en i styret eller til maskoten vår Tordenskjold hvis det er noe dere lurer på. Fadderne deres er også der for å hjelpe dere, så ikke nøl med å spørre hvis det er noe! Lykke til med studiene, jeg håper dere trives <3