Masterstudent i Historie
Hvorfor søke master?
Da jeg begynte på historie var jeg ganske klar på at jeg ville ta master etter jeg var ferdig med bacheloren min, og det angrer jeg ikke på. Master i historie gjør at du kan gå enda mer i dybden på det du er interessert i, og det er noe jeg synes har vært veldig spennende. Selve bachelorskrivingen var jo første gangen at man fikk jobbet selvstendig med historien om noe man selv ville studere, fremfor hva som var på pensum, og masteren er bare en enda mer omfattende bachelor. Med masteren kan du gå videre i dybden og finne ut av noe du selv ønsker å forske på. Noe av det jeg synes er morsomst med historie er å åpne dører. Ved å åpne dører finner du ut hva som er innenfor, og du kan utforske det innenfor døra og finne nye dører. Sånn sett er historie litt som å jobbe som detektiv, og det er noe av det jeg liker best med å kunne jobbe med min master.
Hva er bra med masterstudiet?
Det som er bra med masterstudiet er at en får en fastere sosial gruppe å være med. Igjennom bachelorløpet kan det oppleves noe flytende hvor folk faller fra eller kommer til. På masterstudiet blir en tildelt egen lesesal plass hvor en ofte møter andre masterstudenter i samme studie. Faglig gir det nye utfordringer, samt en spesialisering som en ikke hadde i bachelorløpet. En blir gitt en mulighet til å spesialisere seg innenfor et felt som trenger nettopp din forskning og din vinkling. I løpet av de to årene blir en mer sammensveiset med medstudentene og får bedre kontakt med forskningsmiljøene på instituttene. En får tid til å jobbe med et prosjekt, og nettopp masteroppgaven gjør deg mer attraktiv for arbeidsmarkedet, har jeg hørt. Gjennomføringen din av et stort forskningsprosjekt gir positive konnotasjoner, samt den analytiske kompetansen en blir gitt.
Hvilke arbeidsmuligheter har man?
Helt fra jeg startet på historie, første året på bacheloren, var jeg klart på at jeg ville gå master. Grunnen til det var at jeg ville bli lektor, og for å bli lektor måtte man ha master og PPU, og for å ta PPU måtte man ha master. Etter årene på historie har lektordrømmen endret seg litt, men jeg angrer likevel ikke på at jeg valgte master. Det man lærer i løpet av masterstudiet på historie åpner mange dører for yrkeslivet. Man kan faktisk bli både utenriksminister og taleskriver for utenriksministeren med en master i historie, tenk på det! Selv ønsker jeg å anvende min kunnskap fra historie enten i mediebransjen eller museumsbransjen samtidig som jeg har læreryrket i bakhand. Det er for eksempel mange med master i historie som jobber for NRK. Eksempler på sektorer man kan jobbe i er dermed arkiv, bibliotek, museum, skoleverket, offentlig forvaltning, forskning, media, interesseorganisasjoner, næringsliv og flere. Man kan også finne eksempler på hva tidligere masterstudenter i historie jobber med på NTNU sine nettsider. Det er viktig å tenke over hva man lærer på studiet, ikke bare historien, men også arbeidsmetodene man lærer. Ved å tenke over dette innser man at man kan være nyttig i veldig mange ulike sektorer, ikke bare de som omhandler historie.