Minervas spurv med Espen Storli

Velkommen til første utgave av vår helt nye spalte som vi har kalt Minervas Spurv! Dette er en mindre versjon av vårt populære arrangement Minervas Ugle, hvor vi skal intervjue historikere om deres forhold til historiefaget, deres forskningsfelt, og deres interesser innenfor historie.

I denne første utgaven av vår nye spalte Minervas spurv har jeg hatt gleden av å få intervjue professor Espen Storli. Espen er en professor mange kjenner til, og de fleste av oss som har gått et par år på historie ved NTNU, har gode minner fra forelesninger med Espen. Vår nye spalte Minervas spurv gir oss muligheten til å bli litt mer kjent med professorene vi vanligvis bare ville sett i forelesningene. Espen er professor ved instituttet for moderne samfunnshistorie, og har gjennom sin karriere som historiker rukket å være med på å publisere tre bøker, og en rekke vitenskapelig artikler. Da jeg satt meg ned med han møtte jeg på en trivelig og engasjert professor, som med glede deler den kunnskapen han sitter på.

Hva var det som gjorde deg interessert i historie?

- Jeg var alltid veldig interessert i historie, jeg vet ikke helt hvorfor det ble sånn, men da jeg begynte å lære og lese så syntes jeg det alltid var kjekt med historiske romaner, De tre musketerer og Davy Crockett bøker og Den siste mohikaner. Så jeg tror kanskje det var der det startet først, med å lese skjønnlitteratur, men historiske romaner. Og så ble jeg mer og mer interessert i hva som hadde skjedd og hva det var basert på. Så det startet nok relativt tidlig for min del.

Hvilken historisk periode er det som interesserer deg mest?

- Det er fryktelig vanskelig å velge, det er så mange interessante perioder. Jeg var veldig nær å skrive hovedfagsoppgave om 1600-tallet, det var veldig spennende, men endte opp med slutten av 1800-tallet, på grunn av at veilederen min mente det var mer interessant, var mest fordi han var involvert i et prosjekt og sånn sett så passet det inn der, men det er litt vrient å velge. Hvis jeg måtte valgt en periode, så tror jeg at jeg hadde valgt mellomkrigstiden. Da skjer det veldig mange store endringer og det er så store svingninger, det går fra de høyeste toppene, til de laveste dalene i løpet av få år, så det synes jeg er veldig interessant.

Så da har du fått jobbet litt nå i ettertid med den perioden du synes er mest interessant?

- Ja, jeg skrev jo doktorgradsavhandlingen min om den perioden.

Hvilken historisk person er det du synes er mest interessant?

- Ja det er vanskelig å svare på, tror ikke jeg klarer å ha et godt svar på det heller, for det er jo den kombinasjonen av person og epoke, som gjør det veldig spennende. Vet ikke om jeg klarer å velge ut en, nei, har nok litt for brei interesse til at jeg klarer å velge meg ut en spesifikk.

Men du har kanskje en interessant person du har jobbet med den siste tiden, som stikker seg litt mer fram enn andre?

- Når en begynner å jobbe med ting så dukker det opp veldig spennende personligheter, nesten uansett hva man gjør. En person som har vært veldig fascinerende det siste året eller to, fra samarbeidet jeg har med Pål Thonstad Sandvik, om framveksten av en oljeindustri i Skandinavia og direktøren av det danske petroleums aksjeselskapet, Holm, er en fantastisk personlighet. Så det er jo et selskap som er deleid og egentlig kontrollert av Standard Oil, som er verdens rikeste og mektigste oljeselskap, som til og med skaper største formuen til Rockefeller på den tiden, men allikevel så er han en person som det virker å være helt umulig å styre. I hovedkontoret til Standard Oil i New York, så bare rister de litt på hodet når Holm bestemmer seg for hvordan ting er, og de kan prøve å si at nå må du legge om regnskapssystemet så du er på linje med resten av selskapet, men Holm bare svarer, nei, er ikke interessert, så han er veldig artig skrue jeg har lyst til å finne ut mer om. Kjente ikke til han før vi begynte med dette, og han virker veldig fascinerende, men det er jo litt sånn det er med nesten alle prosjekter man holder på med, man finner veldig mange interessante personligheter.

Hva er det beste minnet du har fra tiden som student?

- Det har vært mange høydepunkter, men kanskje det aller største var når jeg var i Madrid, og dreiv arkivstudier som hovedfagsstudent. Da hadde jeg et semester sammen med kona da vi begge var i Madrid og vi leide oss en leilighet og jeg gikk daglig til utenriksdepartementets arkiv og nasjonalbiblioteket i Madrid, ja det var et høydepunkt, både sosialt og faglig.

Hvordan var overgangen fra det å være student til å jobbe med historie?

- Den var fin for min del. Jeg var veldig heldig, for jeg fikk allerede mens jeg var student en liten bijobb på statsarkivet i Trondheim, og fikk lov til å prøve meg på arkivordning og sånn en dag i uka mens jeg var student på slutten. Også etter jeg var ferdig med hovedfagsoppgaven min, så fikk jeg først et kortvarig vikariat, så fikk jeg en ny kortvarig stilling, og så fikk jeg etter hvert en fast stilling som arkivar, så det var utrolig lærerikt, veldig spennende. Så jeg jobbet på statsarkivet i fire år før jeg fikk en stipendiatstilling her på NTNU. Så hadde jeg permisjon fra arkivarjobben min mens jeg var stipendiat, hadde en fireårig stilling, det var en kombinert forskningsstilling, men og med pliktarbeid, så det var første gang jeg fikk undervist. Så det var en stor utfordring, husker ikke når jeg starta, men det gikk greit etter hvert i alle fall følte jeg.

Hva er noen av dine interesser utenom historie?

- Jeg er interessert i musikk og idrett, er glad i ballspill, så jeg spiller innebandy på NTNU sitt bedriftsidrettslag. Vi er en godt voksen gjeng som treffes et par ganger i uka og spiller her oppe på Dragvoll, det er veldig kjekt. Prøver å få spilt litt fotball når jeg får sjansen til det, og ellers er jeg jo veldig glad i å se på fotball, så får med meg alle Viking kampene ja.

Hva er det mest spennende historiske stedet du har besøkt?

- Ja det er et godt spørsmål, men jeg tror kanskje svaret må være Almadén, som ligger oppe i høylandet i Spania. Det er et område som historisk sett har hatt den rikeste kvikksølvåren i verden. Der det har vært kvikksølvgruver i sannsynligvis over 2000 år, kanskje lenger. Det er litt uklart, men de gamle romerne dreiv i hvert fall kvikksølvproduksjon fra gruvene der. Fønikerne gjorde det kanskje før de, men det er litt usikkert. Maurerne hadde produksjon, og navnet på stedet, Almadén, betyr «gruver» på et arabisk språk visstnok. Og så ble det fra, ja, hvert fall fra 1500-tallet, sannsynligvis også litt tidligere, drevet kontinuerlig produksjon av kvikksølv derfra av spanske myndigheter og spansk statsmonopol. Så store mengder av det sølvet som ble utvunnet i Latin-Amerika er utvunnet med hjelp av kvikksølv fra Almadén. De fraktet det på muldyr ned til Sevilla, på veldig dårlige veier, i store lærsekker, og så ble det fraktet over havet til Mexico eller Peru. Og så ble det brukt til å skille ut sølv fra andre typer metaller og mineraler slik at man fikk rent sølv. Så jeg tror kanskje det, hvis jeg måtte velge en plass, så hadde nok den endt opp høyt på lista.

Kan dra ganske lange linjer der.

- Ja det er et veldig interessant sted, og de var i produksjon fram til cirka år 2000, da blei det nedlagt på grunn av miljøkonsekvensene av kvikksølv, som er ganske alvorlige, noe man begynte å bli mer klar over på 1970-tallet spesielt. Den ble nedlagt i 2000, så nå er det et veldig interessant museum, hvor du og kan få omvisning i deler av de gamle gruvene. Så veldig spennende område, det ble også brukt som straffefangeleir etter den spanske borgerkrigen, så politiske fanger ble ofte satt til å drive tvangsarbeid i gruvene, sannsynligvis behandlet ganske dårlig, så den dimensjonen er også til stede. I tillegg fantes det jo også et internasjonalt kvikksølv kartell, der de som drev denne spanske gruva var sentrale, og det og har jeg en spesiell forkjærlighet for.

Hva er en bok du vil anbefale som noe en historieinteressert person absolutt burde lese?

- Absolutt burde lest? Ja det er jo et godt spørsmål. Jeg liker veldig godt Christopher Clark sin «The Sleepwalkers», som handler om utbruddet av første verdenskrig, hvorfor det ble krig. Den synes jeg er utrolig velskrevet, den tar jo opp en tematikk som har vært debattert i mange år, men han klarer å bringe ny informasjon og ny tolkning. Den er rett og slett veldig imponerende, samtidig som den og er utrolig interessant, så den er velskrevet og dekker noe som er virkelig betydningsfullt, så det tror jeg kanskje jeg vil trekke fram.

Kan du si noe om det du jobber med nå, og har du noe vi kan se frem til som kommer ut i nærmeste framtid?

- Ja, jeg jobber med flere ting, ambisjonen til våren er å skrive en litt større sak om den internasjonale aluminiumsindustrien før andre verdenskrig, så det er en ambisjon til våren, å gjøre det på en skikkelig måte. Og så har jeg og et samarbeid med en god spansk venn, Pablo Del Hierro, og vi har gjort mye forarbeid, så det handler mest om å ta seg tid til å skrive ut en artikkel om forholdet mellom Spania og USA rett etter andre verdenskrig, der hovedspørsmålet den prøver å undersøke er hvorfor, og når tid er det amerikanske myndigheter bestemmer seg for at de skal godta et samarbeid med Franco sitt Spania, hva er det som forårsaker at de etter hvert drar Franco inn i det gode selskap igjen? Så det er noe jeg håper på å få begynt å jobbe med nå i Desember.

Hva er ditt beste tips til en aspirerende historiker?

- Det må jo være å lese historie, og gjerne finne noen å diskutere det med. Det å ha noen å diskutere historiske problemstillinger med, det er noe som jeg synes er utrolig morsomt og inspirerende. Lunsjpausene på instituttet vårt handler veldig ofte om at en eller annen trekker opp et eller annet de akkurat har funnet ut, eller ofte at det ender opp med at vi diskuterer et eller annet kontrafaktisk, hva hadde skjedd hvis om... Så to tips, les, det er utrolig mye bra man kan lese, og diskuter!

Tusen takk til Espen for gode svar og godt engasjement! Vi ønsker selvfølgelig å fortsette denne spalten videre med andre forelesere og forskere ved de historiske instituttene, så følg med her for flere lærerike samtaler med historikere.